Ikke senk renten, ikke lavere krone!

De konstante rentekuttene blir ofte begrunnet i finansmedia av interessegrupper(1,2,3) og av sentralbanken(1,2) som et nødvendig tiltak for norsk eksport. Denne typen keynesiansk merkantilisme er meget utbredt, faktisk er den påtenkt idag som den mest grunnleggende ekspertisen og visdom av politiske ledere. Det er det ikke.

Det går rett og slett ut på at hele landet skal få et kollektivt lønnsavslag(Takk til Kenworthy for det uttrykket), for å på kort sikt hjelpe enkelte bedrifter i eksportsektoren. Det er viktig å presisere, ENKELTE eksportbedrifter ettersom media vanligvis sier bare generelt eksportsektoren.

Hva en svakere valuta gjør og ikke gjør:
1. Reduserer kjøpekraften til hver enhet
2. Øker prisen på all import(råvarer, kapitalvarer, forbruksvarer), senker dermed levestandarden for alle som må kjøpe noe fra utlandet.
3. Iform av rentekutt, stimulerer det gjeldsvekst.
4. Omdistribuerer ressurser; til de med deres inntekt i utenlandsk valuta(store bedrifter og kapitaleiere) fra de med deres inntekt i lokal valuta(småsparere og forbrukere).
Et ekstremt eksempel er ethvert land som har hyperinflatert valutaen sin eller hatt nogenlunde inflasjon, så vil de med tilgang utenlandsk valuta vanligvis leve som konger i forhold til lokalbefolkningen.
5. Ødelegger sparinger.
6. Det lager IKKE et godt grunnlag for eksportsektoren.
7. Gjør norske forbrukere sin utenlandske gjeld, og rentekostnader dyrere på lang sikt. En sterkere krone ville gjort den utenlandske gjelden til Norge på 643 milliarder $ billigere å betjene.

Hvorfor det ikke hjelper eksportsektoren generelt
Eksportsektoren er ikke en og alene klump, men utgjort av forskjellige bedrifter som eksporterer forskjellige produkter og tjenester til forskjellige land. Disse bedriftenes inntekter skal hele tiden fluktere i forhold til deres profittmuligheter, og deres inntekt synke eller stige hvis de har brukt ressurser korrekt. Det er dog et problem med nasjonal papirvalutaer som flukterer konstant, siden de hemmer planlegging men gitt disse tilstandene er ikke en konstant senkning av sin egen papirvaluta en positiv ting.
Når det snakkes om at kronen er lav er det ofte i referanse til amerikansk dollar, uten å ta hensyn til at den synker imot alle andre sterke valutaer, råvarer og finans-eiendeler. Grunnen til at den synker er så klart at den amerikanske økonomien tilfører svært lite, samt at dollaren blir inflatert for å kjøpe statsgjeld. Det er da meget rimelig at kronen skal stige og at eksporten til USA skal senkes, og likedan for EU.

Valutakursens stigning signaliserer at oljen, aluminiumet, produktene og tjenestene som ble solgt var for billig priset gitt den valutakursen som var og at tilsvarende verdi ikke bli tilført ved å selge det til den prisen. Når den nye valutakursen blir gitt vil norske eksportører kunne se om deres pris er så for høy, i forhold til hva de kan ta og hvis det passer dem kutte prisen for å eksportere til de samme bedriftene eller finne handelspartnere i land med en sterkere valuta. Et tilfelle ville da vært at eksportører snudde seg imot å eksportere imot Asia og andre land som tilførte verdensøkonomien mer i form av produkter og tjenester. Dette er gjerne noe som skal skje over lang tid, og det har vært langtidstrenden etter som dollaren har synket i realverdi og den amerikanske økonomien tilført mindre og mindre til resten av verden.
Det er også viktig å presisere at eksportører kjøper også i varierende grad innskuddsfaktorer(råvarer, ferdige produkter) og kapitalvarer(utstyr) ifra utlandet og deres evne til å eksportere skulle blitt lettere med en sterk valuta men at de taper til fordel fordi bedriftene som bare kjøper faktorer i norske kroner og selger i utenlandsk valuta. Men på lang sikt så taper jo også disse bedriftene fordi i realverdi er deres inntekter også egentlig lavere og deres ansatte taper spesielt fordi det er det første som synker takket være denne politikken.

De konstante rentekuttene som begynte sterkt i 2003, ble begrunnet med å hjelpe eksportsektoren hele veien og slik også etter finanskrisen(2008 oppgang). Det at grafen går ned tyder på at kronen styrker seg og at grafen går opp at dollaren styrker seg. Hver gang kronen har begynt å stige har Norges Bank senket renten med begrunnelse i å stimulere eksport. Det er meget skadelig for økonomien som helhet og vil lage en sterk ubalanse opptil et punkt hvor de som har kjøpt norske eksportvarer har gjort det bare på grunn av den lave kronen og et plutselig tilbakeslag vil gjøre omstruktureringsprosessen enda raskere og enda vondere.

Som et referansepunkt kan jeg si at siden 2001 har dollaren tapt 80 % mot gull, og mengden dollar doblet ifra 5000 milliarder dollar til nesten 10 000(ifølge et snevert pengemengde mål). Hvis kronen skulle matchet noe i nærheten av det, som den ville ha gjort uten innblanding av Norges Bank, så ville dollaren vært langt ned nå i kroner(2-3 USD/NOK) og norske eksportører og forbrukere langt bedre. Nærmest hele verden driver allerede med denne politikken og slikt er ikke overraskende med dagens politiske system med sentralbanker, papirpenger og interessegrupper som dominerer utformingen av politikken.
En sterkere valuta er den sunne belønningen for en sterk økonomien, en stadig svekkelse av valutaen vil svekke økonomien på lang og kort sikt.

Hvis en lavere valuta kunne gitt en økonomi langvarig vekst eller solid eksportindustri ville Zimbabwe vært en av de største eksporterende land idag, istedenfor er de hovedsaklig eksportører av flyktninger; økonomiske såvel som politiske. En ødeleggelse av egen valuta for bedre eksport, er et konsept som går ut på gi bort ressurser billig og være stolt fordi man arbeidet for det i tillegg. Det er ingen bragd, det er galskap.