Den kinesiske boblen

Problemer i Kina har vært visst om i en stund og Norges Bank kommenterte dette nylig med deres syn hvor de forventer lavere vekst slik mange i finansmarkedene allerede har gjort lenge.

Fra pengepolitisk rapport 12.juni 2012, kan vi lese:
"I de fremvoksende økonomiene i Asia var det relativt god vekst i industriproduksjon og eksport tidlig på året. Noe av veksten skyldes trolig et midlertidig løft fra gjenopprettelse av produksjonskjedene som ble satt ut av funksjon av oversvømmelsene i Thailand i fjor høst. Økonomiske indikatorer peker mot en noe svakere underliggende vekst i industriproduksjon og internasjonal varehandel enn vi har sett så langt i år. I Kina har myndighetene satt i verk tiltak for å støtte opp under økonomien, etter svak utvikling i boliginvesteringer og eksport inn i andre kvartal.
Sentralbanken[Kina] har redusert bankenes innskudds- og utlånsrenter for første gang siden 2008, og investeringene i infrastruktur øker. Myndighetenes tiltak reflekterer økt usikkerhet om både vekstutsiktene innenlands og utfallet av statsgjeldskrisen i Europa. Også i India har veksten vært svakere enn ventet. Banker i fremvoksende økonomier har meldt at likviditetstiltakene fra ESB bidrog til å lette deres internasjonale finansieringssituasjon og at det virket positivt på utlånsvilkårene, se figur 2.4. De siste måneders uro i Europa har imidlertid ført til økt varsomhet blant aktørene i internasjonale finansmarkeder, og trolig virket negativt på kredittilgangen også utenfor Europa. Vi anslår veksten i Kina i år til 7½ prosent, ½
prosentenhet lavere enn i Pengepolitisk rapport 1/12."

Kina har store systematiske problemer som de massive investeringene i langvarig kapitalvarer rettet mot produksjonen av infrastruktur, boliger ol. via de statlige selskaper. Dette i enda større grad etter finanskrisen, for å "stimulere økonomien":


Store deler av denne høye BNP-veksttallene som har kommet fra Kina, har blitt drevet av investeringer i varig kapital. Disse har i større grad spesielt siden 2002 blitt finansiert av banklån gitt til statlige og ikke-statlige eiendomsutviklere ol.


Som man kan se var det enorme investeringer i infrastruktur-utvikling og det har spesielt foregått i 2006-2007, og deretter som en del av "stimuleringen" i 2009.

Likedan viser også de fleste indikatorer mot raske krampetrekninger av aktivitet:

Ikke siden finanskrisen i 1997(Asia-krisen) , har kinesisk varesalg(detaljhandel), tapt så mye som i 2009 og som hittil i 2012.

Nå, problemet er ikke investeringer i infrastruktur og boliger i seg selv, men at dette har blitt finansiert via enorme økninger i pengemengden, bankkreditt og innskytelse av utenlandsk penger. Husk, USA har økt pengemengden enormt og dermed tilgjengeligheten av kreditt i dollaren i verdensmarkedet og spesielt med Kinas tidligere faste valutakurs ovenfor $ så vil det materialisere seg i høy pengemengdevekst, kredittvekst og prisinflasjon.



Det er nettopp prisinflasjon kineserne prøvde å dempe ved å stramme inn veksten i penger, via å heve reservekrav(1,2,3,4 rundt 11 ganger siden 2010)  og ved å heve renter. Men den reverserte kurs etter at økonomien begynte å trekke seg sammen(1,2,3).


Det vil kreve en enorm ekspansjon av penger og kreditt for å motbalansere det trykket som vil vises i finansmarkedene når disse imbalansene viser seg i enorme tap for kinesiske selskap spesielt i den sektoren, samtidig som at Europa og andre land ikke kan kjøpe likemye av det Kina har tjent mye på å produsere hittil.

Dette kan slå ut veldig sterkt i råvarepriser og da spesielt viktig for Norge, i oljeprisen og det har allerede vært mildt fallende oljepriser. Mens økonomene i Norges Bank, som er oppfostret på Keynes og nyklassisk fantasi vil ikke kunne gjenkjenne dette ettersom de bare ser på overfladiske karakterer(som de aggregatene jeg poster her) og ting som prisindeks, bnp osv. De forstår ikke de strukturelle problemene som en ekspansjon av penger og kreditt lager.

Dette er ikke en prognose for at Kina vil kollapse totalt, de har fortsatt mye positivt ved sin økonomi men deres modell for eiendomsutvikling og infrastruktur er vanskjøtsel. De som vil si at Kina har såpass kontroll over økonomien at de kan ved tvang allokere ressurser hvor de vil, må huske på at de har fri prissetting på aksjer, eiendom og mange andre investeringer/varer. Disse kan falle så lavt det kreves for at kineserne eller utlendinger vil kjøpe dem. Det at både den gjengse sjeføkonom i Norge, akademikere og statsansatte keynesianere tror det går supert bør være en advarselsplakat i seg selv. De fleste jeg har snakket med som jobber innen finans, mener de har en "soft landing" i vente.

Det er nok her relevant å minnes at i den tredje utgaven av pengepolitisk rapport 2007 hadde de dette å si om den amerikanske boligboblen:
"På bakgrunn av uroen i finansmarkedene og den svake utviklingen i det amerikanske boligmarkedet har vi justert ned anslagene for BNP-veksten i USA med ¼ prosentenhet for 2007 og med 1 prosentenhet for 2008. Også veksten i Vest-Europa anslås lavere i 2008, mens anslagene for fremvoksende økonomier i Asia er oppjustert. Samlet er anslaget for veksten blant våre handelspartnere for 2008 2½ prosent, se tabell 2.2(Der fremskriver de BNP-vekst med 2 % i 2007, 1,25 % i 2008 og 2,75 % i 2009-10. Dette er en nedjustering på ¼ prosentenhet fra forrige rapport."

DnB Nor og andre nedgradert!

I dag ble DnB Nor, Nordea og Handelsbanken nedgradert. De ble nedgradert fordi de er for avhengig av å få finansiering ifra pengemarkedet ifølge kredittvurderingsbyrået, og i tilfellet av en finanskrise ville disse pengemarkedene stoppet raskt opp sitt utlån(renter ville økt raskt) og dens som er veldig avhengige av de ville opplevd meget dyre finansieringskostnader.

Her er Moodys grunner:
"The downgrades reflect (i) DNB's reliance on market funding, at around 40% of total funding (ii) exposures to volatile asset classes, such as commercial real estate (CRE) and shipping; and (iii) the likelihood that DNB's relatively diversified earnings will come under pressure from higher liquidity requirements and weaker revenue raising opportunities." - Moody`s

Her er grunnene til at nedgraderingen ikke var så sterk:
"profitability....partly reflecting its more stable domestic economic environment, its increased capital and liquidity buffers, as well as our assessment of a very high probability of systemic support."

Den stabile innenlands økonomien er jeg meget skeptisk til, ettersom jeg tror Norge har en meget stor boligboble. Men dette er relativt mye bedre enn mange land (pga. overskuddet og oljefondet).

Det mest interessant er vel Moodys sin forventning om "systemic support" som er et fancy ord for redningspakker og privilegier.

Nå, jeg synes ikke Moodys mening er så viktig, men det er relevant for mange markedsaktører og generelt interessant at slike "treige" institusjoner begynner å gjenkjenne risikoen i det norske banksystemet.

Kort tilbakeblikk
I oktober 2008 kom Norges Bank og regjeringen med en enorm redningspakker som Halvorsen betegnet som "gullkortet" altså statsgjelden som blir betalt av dine skattepenger, altså dine fremtidige avkom sine skattebetalinger.

Når bankene hadde fått unna sine råtne investeringer over på skattebetalerne fortsatte Norges Bank redningspakkene med en rekordlav rente. Hittil har rentekostnadene og avdragene alene på statsgjelden pådratt blitt betalt med renter: 154 milliarder kroner(63 milliarder i renter og 91 milliarder i avdrag) og se notat 1. Det er altså 154 milliarder kroner i skattepenger.

Denne redningen og kredittekspansjonen av sentralbanken har så klart bare gjort de norske bankene mer risikovillige. Det er i tillegg til den systematiske fordelen bankene har ved å kunne lage penger ut av intet og være garantert av sentralbanken som "långiver i siste instans" og av det Norske banksikringsfondet.

I sammenheng med redningen kjøpte("byttet") myndighetene de råtne boliglånene i form av en finansiell eiendel kalt OMF som er kort for Obligasjoner Med Fortrinn. Disse obligasjonene er de norske bankenes tilsvarende CDOer, som mange beskyldte for å spre og forverre effekten av finanskrisen. Disse OMFene som nylig hadde blitt lansert ble da tatt i bruk og oppfordret av myndighetene til å brukes for å utgi boligkreditt.

"Til grunn for etableringen av OMF i 2007 lå et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene." - Finansnæringens Fellesorganisasjonen

Her ser man totale innenlands gjeld og etter kilde.



Her ser man den totale innenlandsgjelden og det som har blitt finansiert via såkalte kredittforetak som hovedsaklig er fra OMF.

Disse OMFene har blitt omsatt på Oslo Børs til en verdi av 630 milliarder kroner totalt innen andre kvartal i 2011 ifølge Boom Bust blogg.
Dette er så hvordan mange banker finansierer sine boliglån, noe som gjør dem meget eksponert mot et boligprisfall. Jeg har tenkt å skrive mer om OMF i et annet fremtidig innlegg, foreløpig kan jeg anbefale følgende bloggposter og artikler (1, 2, 3).

Ifølge Boom Bust-bloggen har disse OMFene blitt solgt til investorer over hele verdenen:
"Mange av OMF'ene selges til investorer på jakt etter høy avkastning med "lav" risiko."

"J.P. Morgan har de siste årene visstnok vært en stor kjøper av OMF'er i Europa. Hva skjer hvis en av de største kjøperne av disse papirene forsvinner ?" - 22.mai

Hvis kreditorer blir bekymret eller hvis boligprisene begynner å falle kan dette gå meget hardt utover DnB Nor og de andre store bankene. Slik jeg ser på boligmarkedet er dette nærmest uunngåelig.

Slik giring eller forhold mellom innskudd og utlån hos de norske bankene var, er de blant de høyeste i hele verden.

(Se på de lengst til venstre, blant annet Dnb Nor og Nordea)

I tillegg sitter f.eks DnB Nor på over 9 000 millioner i boliglånsobligasjoner ifra Spanske banker, som en del av deres likviditet.



De spanske boliglånene er som alle vet fra før, av en meget dårlig sikkerhet. Sikkert derfor Johnsen er ute i media og forsøker å leke ansvarlig "pappa"(når han selv har skyld i alt dette):



Er du skattebetaler i Norge, bør du nok regne med å betale for alt dette også. I 2010 var de totale eiendelene til alle de private bankene; 3,639 trillioner kroner.
Kanskje det blir for mye for Johnsen, Olsen og Co dermed kan vi kanskje la den:


BURN!


Notat 1:
Renter på statsgjelden
17 millioner(2008) - inkluderte ikke 2008 + 21 210 millioner(2009) + 20 300 millioner(2010) + 21 540 millioner(2011) kroner = 63 050 millioner kroner
Avdrag på statsgjelden
44 951 millioner(2009) + 46 150 millioner(2011) kroner = 91 100 millioner kroner

En rapport om den norske boligboblen!

David Lockert Lie har lagd en graf som oppsummerer boligboblen bedre enn noe annet. Hvis du ikke orker lese min rapport om boligmarkedet som ble lagt ut idag er dette alt man trenger å vite det. Boligmarkedet er drevet av såkalt "ekspansiv pengepolitikk", som ikke er annet enn pengetrykking i form av kreditt dirigert av Norges Bank. Med engang det stopper, som det må, så vil drømmer være knust og mange skjebner ødelagt.

Jeg lagde den egentlig for å informere familiemedlemmer og bekjente, men jeg deler jeg den gjerne med verden hvis den kan hjelpe noen unnslippe en økonomisk "holocaust" som er på vei.

Jeg arbeider nå videre med min rapport om en bankkrise og en rekke andre systematiske problemer så hvis dette er interessant kom gjerne tilbake!

Et Hefte Om Norges Boligboble

Har du spørsmål bare send meg en e-post på: økonomisknytt@gmail.com

Ikke senk renten, ikke lavere krone!

De konstante rentekuttene blir ofte begrunnet i finansmedia av interessegrupper(1,2,3) og av sentralbanken(1,2) som et nødvendig tiltak for norsk eksport. Denne typen keynesiansk merkantilisme er meget utbredt, faktisk er den påtenkt idag som den mest grunnleggende ekspertisen og visdom av politiske ledere. Det er det ikke.

Det går rett og slett ut på at hele landet skal få et kollektivt lønnsavslag(Takk til Kenworthy for det uttrykket), for å på kort sikt hjelpe enkelte bedrifter i eksportsektoren. Det er viktig å presisere, ENKELTE eksportbedrifter ettersom media vanligvis sier bare generelt eksportsektoren.

Hva en svakere valuta gjør og ikke gjør:
1. Reduserer kjøpekraften til hver enhet
2. Øker prisen på all import(råvarer, kapitalvarer, forbruksvarer), senker dermed levestandarden for alle som må kjøpe noe fra utlandet.
3. Iform av rentekutt, stimulerer det gjeldsvekst.
4. Omdistribuerer ressurser; til de med deres inntekt i utenlandsk valuta(store bedrifter og kapitaleiere) fra de med deres inntekt i lokal valuta(småsparere og forbrukere).
Et ekstremt eksempel er ethvert land som har hyperinflatert valutaen sin eller hatt nogenlunde inflasjon, så vil de med tilgang utenlandsk valuta vanligvis leve som konger i forhold til lokalbefolkningen.
5. Ødelegger sparinger.
6. Det lager IKKE et godt grunnlag for eksportsektoren.
7. Gjør norske forbrukere sin utenlandske gjeld, og rentekostnader dyrere på lang sikt. En sterkere krone ville gjort den utenlandske gjelden til Norge på 643 milliarder $ billigere å betjene.

Hvorfor det ikke hjelper eksportsektoren generelt
Eksportsektoren er ikke en og alene klump, men utgjort av forskjellige bedrifter som eksporterer forskjellige produkter og tjenester til forskjellige land. Disse bedriftenes inntekter skal hele tiden fluktere i forhold til deres profittmuligheter, og deres inntekt synke eller stige hvis de har brukt ressurser korrekt. Det er dog et problem med nasjonal papirvalutaer som flukterer konstant, siden de hemmer planlegging men gitt disse tilstandene er ikke en konstant senkning av sin egen papirvaluta en positiv ting.
Når det snakkes om at kronen er lav er det ofte i referanse til amerikansk dollar, uten å ta hensyn til at den synker imot alle andre sterke valutaer, råvarer og finans-eiendeler. Grunnen til at den synker er så klart at den amerikanske økonomien tilfører svært lite, samt at dollaren blir inflatert for å kjøpe statsgjeld. Det er da meget rimelig at kronen skal stige og at eksporten til USA skal senkes, og likedan for EU.

Valutakursens stigning signaliserer at oljen, aluminiumet, produktene og tjenestene som ble solgt var for billig priset gitt den valutakursen som var og at tilsvarende verdi ikke bli tilført ved å selge det til den prisen. Når den nye valutakursen blir gitt vil norske eksportører kunne se om deres pris er så for høy, i forhold til hva de kan ta og hvis det passer dem kutte prisen for å eksportere til de samme bedriftene eller finne handelspartnere i land med en sterkere valuta. Et tilfelle ville da vært at eksportører snudde seg imot å eksportere imot Asia og andre land som tilførte verdensøkonomien mer i form av produkter og tjenester. Dette er gjerne noe som skal skje over lang tid, og det har vært langtidstrenden etter som dollaren har synket i realverdi og den amerikanske økonomien tilført mindre og mindre til resten av verden.
Det er også viktig å presisere at eksportører kjøper også i varierende grad innskuddsfaktorer(råvarer, ferdige produkter) og kapitalvarer(utstyr) ifra utlandet og deres evne til å eksportere skulle blitt lettere med en sterk valuta men at de taper til fordel fordi bedriftene som bare kjøper faktorer i norske kroner og selger i utenlandsk valuta. Men på lang sikt så taper jo også disse bedriftene fordi i realverdi er deres inntekter også egentlig lavere og deres ansatte taper spesielt fordi det er det første som synker takket være denne politikken.

De konstante rentekuttene som begynte sterkt i 2003, ble begrunnet med å hjelpe eksportsektoren hele veien og slik også etter finanskrisen(2008 oppgang). Det at grafen går ned tyder på at kronen styrker seg og at grafen går opp at dollaren styrker seg. Hver gang kronen har begynt å stige har Norges Bank senket renten med begrunnelse i å stimulere eksport. Det er meget skadelig for økonomien som helhet og vil lage en sterk ubalanse opptil et punkt hvor de som har kjøpt norske eksportvarer har gjort det bare på grunn av den lave kronen og et plutselig tilbakeslag vil gjøre omstruktureringsprosessen enda raskere og enda vondere.

Som et referansepunkt kan jeg si at siden 2001 har dollaren tapt 80 % mot gull, og mengden dollar doblet ifra 5000 milliarder dollar til nesten 10 000(ifølge et snevert pengemengde mål). Hvis kronen skulle matchet noe i nærheten av det, som den ville ha gjort uten innblanding av Norges Bank, så ville dollaren vært langt ned nå i kroner(2-3 USD/NOK) og norske eksportører og forbrukere langt bedre. Nærmest hele verden driver allerede med denne politikken og slikt er ikke overraskende med dagens politiske system med sentralbanker, papirpenger og interessegrupper som dominerer utformingen av politikken.
En sterkere valuta er den sunne belønningen for en sterk økonomien, en stadig svekkelse av valutaen vil svekke økonomien på lang og kort sikt.

Hvis en lavere valuta kunne gitt en økonomi langvarig vekst eller solid eksportindustri ville Zimbabwe vært en av de største eksporterende land idag, istedenfor er de hovedsaklig eksportører av flyktninger; økonomiske såvel som politiske. En ødeleggelse av egen valuta for bedre eksport, er et konsept som går ut på gi bort ressurser billig og være stolt fordi man arbeidet for det i tillegg. Det er ingen bragd, det er galskap.

Hvorfor det demonstreres mot Norges Bank

Et politisk innlegg for demonstrasjonen mot Norges Bank skrevet for aviser.

Uavhengig av om vi fokuserer på BNP, sysselsetting  eller kjøpstall må jeg tro at alle føler på kroppen at finanskrisen ikke er over. Finanskrisen ble markert med at finansielle eiendeler var verdt langt mindre enn trodd, at påtatt gjeld både hos private og statlige aktører var for store og at sysselsetting hovedsaklig i sektorer som blomstret under kredittveksten falt av.

I Norge og Vesten ble såkalt ”stimulering” omfavnet og en massiv ekspansjon av kreditt produsert av myndighetene ble pumpet inn i økonomien i håp om at det ville averge krisen og ”få i gang” vekst. Dette i tillegg til store budsjettunderskudd produserte en kortvarig periode hvor krisen var over. Men den illusjonen har begynt å vakle, det er tydelig at eurosonens problemer ikke er løst, den amerikanske gjeldssituasjonen virker uløselig, mange av de fremvoksende rapporterer om massive bobler(f.eks Kina med over 60 millioner boliger uten eiere eller kjøpere) og i Norge har boligboblen bygd seg enda større.

Er det ikke da på tide på et kritisk blikk på systemet som produserer all kreditten og gjelden verden er neddynket i ?
Dagens finansielle system er uparallelt. Bankene er blitt gitt privilegie om å lage penger, når de utgir lån ved å låne ut midler de ikke har. Sentralbanken er så satt opp som bankenes sikkerhet og har påført landet såkalt ”elastiske penger”, papirpenger som kan økes til enhver tid, for å kunne tilby penger til enhver bank i fare.

Dette systemet har ført til en situasjon hvor bankenes kredittutgivelse stadig utvides og aldri strammes inn, deres eiendeler er mer og mer risikable eiendeler og deres finansiering er mer og mer i kortsiktig gjeld. Det har også medført en uparallell periode med konstant og høy inflasjon i den tradisjonelle forstand.

For å holde tritt med prisstigningen har vanlige husholdninger lempet oppå med gjeld, og inntatt en langt mer kortsiktig holdning i form av sparing og inntekter.
Den politiske kontrollen over penger, bank og kreditt er analogt til en planøkonomi og politikernes kortsiktighet gjør den spesielt tilbøyelig mot stadig økninger av penger og gjeld. Da nåværende sentralbanksjefen var SSB sjef la han skylden for finanskrisen på Norges Banks ekspansive pengepolitikk, men når han selv ble sentralbanksjef har han følgt samme linje, hvis ikke i større grad.

Hovedgrunnen til Norges Bank eksistens er at fraksjonelle-reserve bankvirksomhet er i seg selv ustabilt og ikke ville overlevd på egenhånd(i en markedsøkonomi).
Demonstrasjonen som arrangeres for andre gang, når sentralbanken holder gallamiddag og tale, ønsker å sette søkelyset på problemet og har en relativt enkel løsning.

1) Alle vanlige innskuddskontoer må dekkes 100 % og ikke bare implisitt av myndighetene. Utlån vil da bare skje ved at banken utgir sertifikat, obligasjoner eller tidskontoer hvor midlene er tilsidesatt.
Alle med en sparing eller tidskonto, vil så få en eier andel i bankenes investeringer.

2) Bankene bør så kreves å konvertere NOK til gull, når Norges Bank er nedlagt kan de ta imot hva som helst som penger og kan bytte til sølv eller andre ønskede betalingsmidler.
3) Norges Bank bør legges så ned, ettersom en långiver i siste instans blir unødvendig når innskuddskontoer er fullt dekket. Samtidig må da sentralbankloven strykes og spesielt loven som tilsier at NOK er et påtvunget betalingsmiddel.

Under en ren gullstandard kan ikke kredittekspansjon uten tilsvarende sparing skje, og  kredittsykluser som vi nå opplever vil opphøre. Tilsvarende vil inflasjon opphøre og de negative konsekvensene av det, istede vil mild deflasjon være trenden og det er under de forhold veksten i økonomien har vært størst. Finansiell ustabilitet vil også forsvinne, og børsindeksene være helt stabile med individuelle aksjer som flukterer, bruken av derivater eller såkalt hedging vil bli unødvendig og uten inflasjon vil lønninger ikke konstant synke.
All seriøs opposisjon blant økonomer mot deflasjon dreier seg om i dagens system hvor 90 % av pengene er bankkontoer hvor pengene ikke eksisterer og er effektivt gjeld, da kan 90 % av pengene forsvinne ut i tynne luften.

Norge har i dag totalt 4,5 trillioner kroner i kreditt påtatt, hvor største delen er gått til husholdninger, hvor i 1995 var det ca 1 trillion kroner. Problemet er at dette er kreditt lagd ut av tynne luften, som ingen har spart. Endeløpet  er så et massiv krakk på kortsikt, eller en konstant utvidelse av penger og kreditt på langsikt som vil tilslutt innebære hyperinflasjon.

Demonstrasjonen er 16.februar 2012 utenfor Bankplassen 1.
http://www.facebook.com/events/273869422668993/

Spar dine 50-øringer!

I mine samtaler med venner og familie anbefaler jeg ofte at de konverterer en del av deres kontantbeholdninger eller sparinger til gull eller sølv. De fleste skjønner ikke, hvorfor gull eller sølv er sikre alternativer i en tid av inflasjon, de er så vant til nasjonale papirpenger som relativt sikre midler.

Men det er et alternativ som allerede er i sirkulasjon, lovlig betalingsmiddel og mest sannsynlig en høyere framtidig pris hvis man forventer inflasjon.

Norges Bank har annonsert for en god stund siden at 50-øringen skal trekkes tilbake. Den minste denominasjonen er også den mynten som har mest verdi i sitt metallinnhold i forhold til verdien skrevet på den. Ettersom inflasjon sakte senker verdien på NOK-en, så har verdien av kopper innholdet sakte tatt igjen den pålydende verdien. Det som ofte kalles "Greshams lov" vil da slå inn, og ettersom (smarte)folk gjenkjenner at 50-øringen etterhvert vil bli verdt mer vil folk heller holde 50-øringen og betale med andre mynter.

Kopper priser
Idag: 0,04842 kr per gram
Februar 2007: 0,03954 kr per gram

Nikkel priser

Idag: 0,119 kr per gram

Februar 2007: 0,3 kr per gram 

50-øre
Vekt: 3,6 gram
Koppervekt: 3,49 gram
Nikkelvekt: 0,11 gram
Verdi 14.februar : 0,169 kroner for kopper    Totalt: 0,182
Verdi februar 2007: 0,138 kroner for kopper Totalt: 0,171




1 krone
Vekt : 4,35 gram
Koppervekt : 3,2625 gram
Nikkelvekst : 1,0875 gram
Verdi 14.februar: 0,2874 kroner
Verdi februar 2007: 0,45525 kroner






5 krone
Vekt: 7,85 gram
Koppervekt : 5,8875 gram
Nikkelvekt : 1,9625 gram
Verdi 14.februar : 0,52 kroner
Verdi februar 2007: 0,81875 kroner

10 krone
Vekt: 6,8 gram
Koppervekt : 5,5 gram
Nikkelvekt : 1,292 gram
Verdi 14.februar : 0,42 kroner
Verdi februar 2007: 0,605 kroner

20 krone
Vekt: 9,9 gram
Koppervekt : 8,019 gram
Nikkelvekt : 0,891 gram
Verdi 14.februar : 0,493389  kroner
Verdi februar 2007: 0,5843 kroner

Selvom Norges Bank vil fjerne 50-øringen som tvungen betalingsmiddel, er den fortsatt pliktig til å motta den  10 år etter den tas av markedet. Du kan da holde 50-øringer, hvis du forventer inflasjon for sitt metallinnholdet og hvis du forventer deflasjon så kan de fortsatt byttes inn i gyldige kontanter.

Hvis kronen mister akkurat nok verdi til at 50-øringen ikke er verdt 50-øre i metallet, vil man fortsatt ha 50-øre men hva 50-øre er da verdt litt mindre. Men for gull og sølv skeptikere så er 50-øringen noe og beholde, ettersom den vil være indirekte lovlig sett penger en god stund til.

I USA har allerede kopper og nikkel myntene i de minste denominasjoner blitt ulovlig å eksportere og smelte ned. Samtidig skal serien avsluttes(evt. metallinnholdet endres) fordi produksjonskostnadene er høyere enn den påsatte verdien (5/100 $ og 1/10 $), den inflasjonen kan ikke gjemmes med noen KPI-justeringer og såkalt "hedonics".

Hvordan staten bannlyser gull og sølv

Dette er for folkeaksjonen for legalisering av gull og sølv.

1. Tvungen betalingsmiddel

I følge loven "Kapittel 3.Betalingsmidler" paragraf § 14 i den såkalte sentralbankloven, er norske penger tvungen betalingsmiddel. Det er dessverre ikke mange i dag som vet hva det vil si, men det vil si at du må akseptere NOK som betalingsmiddel selvom du ikke ønsker det. Når dette gir en favør til NOK i betaling av avtalte summer,uten at de involverte har blitt enig om det.

Hvis f.eks Jens og Jesper blir enig om å bytte en bil for en unse gull, kan Jesper nekte å betale en unse gull. Hvis Jens da anmelder Jesper, vil retten kreve at Jens godtar NOK og ikke det avtalen spesifiserte(en unse gull).

Det er tom. en egen paragraf under tvungen betalingsmiddel om at såkalte gullklausuler ettersom det var populært ikke tas til hensyn og lyder slik: "Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul."

Tidligere i samme paragraf, vil det nevnes at man ikke blir påtvunget slitte eller ødelagte mynter/sedler. Men dette er hele poenget vårt ,med NOK kan de og gjør de det daglig, ettersom NOK daglig mister sin verdi!

Dette setter da i gang noe som kalles "Greshams law"(http://en.wikipedia.org/wiki/Gresham's_law) hvor folk beholder de "gode" pengene og selger de dårlig, ettersom rettsystemet regner dem som lik i verdi.

Fjerner vi tvungen betalingsmiddel, kan vi bytte fritt igjen og betale skatt eller privat oppgjør med gull og ikke med tapende norske fiat-penger alene.

2. Kapital-gevinst skatt

I Norge skattes man på verdistigningen av ens eiendeler. Så hvis du eier en Xbox og den øker i verdi(f.eks Microsoft går konkurs og Xbox blir samleobjekt) med 30 %, og du selger den må du betale skatt pga. at den ikke gikk ned i verdi med NOK(som synker i verdi hvert år). Tom. om den bare hadde holdt sin opprinnelig verdi, måtte du betale 28 % på dette. Men det finnes unntak nemlig, boliger og andre relaterte ting(skogbruk, fritidseiendom), som er hva i Norge enormt mange ser på som en investering. Ubetvilsomt har skattereglene bidratt til dette, og mange er idag overbevist om at det er en stor boble i boligmarkedet.
Saken vår er da at gull og sølv skal bli unntatt fra kapital-gevinst skatt og sunn, tradisjonell sparing skal bli tillatt igjen.

Lignende ting har blitt vedtatt i Utah(USA) og er underveis i Sveits, Mexico, Minnesota(USA).
En usikker pengeenhet skaper ustabilitet, øker spekulasjon og sprer konflikt og stress både for sparere og samfunnet generelt.
Folkeaksjonen for legalisering av gull & sølv ønsker å oppheve disse tre restriksjonene på en sikker og fin sparingsmetode som har blitt brukt verden over de siste tusen år.

Seks grunner til å hate inflasjon

Rekkefølgen er høyst tilfeldig.
1. Inflasjon øker skatter hvert år, men er vanskelig å se

Når sentralbanken trykker penger, blir hver pengeenhet i eksistens mindre verdt. Dette i seg selv er en skatt og blir forklart under punkt 2. Men det har en effekt på skattene som allerede finnes. Hvis sentralbanken dobler mengden penger over 5 år vil det etter hvert doble eller nærmest doble lønninger, hvis lønninger klarer å holde takt med økningen.

Nå siden Norge og de aller fleste land har ett progressivt skattesystem, som betyr skatter øker jo høyere lønn i tallet man har(I Norge så er det 35 % for 300 000, 45 % for 500 000), så flyttes man oppover i dette skattesystem i denne doblingen. Men hva du faktisk kan kjøpe av varer og tjenester har ikke økt. Bare selve tallet, men det er fordi hver enhet penge(hver krone) er blitt mindre verdt. Så skattene kan økes av politikere ved hjelp av inflasjon, uten å måtte annonsere at de øker skattene.

Dette gjelder ikke bare inntektsskatt, men alle skatter som ikke følger inflasjon f.eks tollen. Grensen på tollfri import er på 200 kr i dag, og det har den vært siden 1975. Men som alle burde vite er en 200-lapp i dag bare en brøkdel av hva det var på 70-tallet. Hvis den skulle tatt høyde for hvor mye den totale økningen av mengden penger, skulle den vært 20 ganger større altså 4 000 kr.

2. Inflasjon øker priser hvert år, dermed senker lønninger hvert år

Som sagt når hver enhet blir mindre verdt tar det tid før alle lønninger og priser endrer seg. De som mottar pengene først kan handle med de prisene som er justert for den tidligere mengden penger i omløp. Avhengig av hvor pengene kommer inn i økonomien og hvor det blir brukt, vil priser øke der og senke lønningene/sparingene til de som mottar pengene senere.

Som et tankeeksperiment kan man tenke seg at man selv har kontroll over seddelpressen, i motsetning til at man må enten arbeide, selge varer og tjenester eller motta penger fra noen som har gjort det kan man med en seddelpresse bare trykke penger. Man tilfører så samfunnet ingen ressurser, men man kan motta ressurser i bytte mot å bare bruke penger man har skapt ut av tynne luften. Sentralbanken har oppnådd det alkymistene drømte om i mange år, og skape gull ut av ingenting.

Det blir da et evig ”rat-race” hvor man forsøker å holde lønningene tritt med inflasjonen, og sentralbanken har det som offisiell oppgave at arbeidere ikke skal holde tritt med den og at den skal klare uforventet(av befolkningen) øke priser høyere enn lønninger. Er ikke det perverst ? De(makro-"økonomer") ser på det som ”smøring” for å få folk i arbeid, altså konstant senke lønnen din så du alltid må jobbe. Er ikke det barbarisk ?

3. Privilegier for de få, på bekostning av individet og hele samfunnet

Enkelte medlemmer av samfunnet, både de som skjønner hva som foregår og kan utnytte det, og de som forårsaker det spesielt da bankene som er immunisert fra feiltak blir kunstig fremmet på bekostning av alle andre. Bankene får lage pengene, i bytte mot at de kjøper statsgjeld og en uhellig elite formeres mellom de største bankene og myndighetene.
Bankene blir på bakgrunn av deres monopol over seddelpressen, mye større eiere i næringslivet enn de ellers ville ha vært, og deres gjeld blir en mye større andel av kapital istedenfor egenkapital altså oppsparte midler hvor entreprenøren investerer egne penger. Det ødelegger den dynamiske innovasjon som ellers ville ha funnet sted i en kapitalistisk økonomi, den finner sted men svekkes meget.

Det tilrettelegger også for i de mest ekstreme tilfeller en total ekspropriasjon av alle ressurser tilbudt for penger, dette er ofte tilfellet i krig, og det er grunnen til at i tidligere tidsaldre måtte myndighetene midlertidlig avskaffe gullstandarden for å finansiere kriger og til at dagens ledere så lett kan og går til krig.

4. Ødelegger markedsøkonomien

Nobelprisvinneren Hayek og hans mentor Mises har lenge siden(1912, 1929) bevist at det er fordi sentralbanken og spesielt at bankene kan lage penger ut av tynne luften, som sentralbanken er der for å sikre det ikke er noen begrensninger på,at vi får de gjengående bankkrisene og opp-nedturer. Makro"økonomer" ansatt av Norges Bank eller myndighetene forsøker ofte å legge skylden på markedsøkonomien eller utlendinger for å gjemme unna at de og deres ideer er det som driver gjeldsbobler som så sprekker og ruinerer økonomien. Når økonomien er så ruinert rettes sinnet mot de som tjente i oppgangen, men ikke de som skapte kreditten, motsetninger øker og usikkerhet gjør at mange søker trygghet hos staten og blir mindre uavhengig.

Priser er meget viktige signaler for at markedet skal koordinere hvilke produkter det må legge mer fokus på og hvilke som det finnes nok av. Når enkelte og alle priser blir kunstig presset opp av inflasjonær kreditt, skaper det mangler og senker levestandarden samtidig som spekulantene som investerte tidlig alle ser deres finansielle eiendeler stige jubler over hvor mye ”rikere” de er. Grunnlaget for markedsøkonomien er at man bytter frivillig det man eier, altså privat eiendom og kontraktsfrihet mens i penger, bank og finans har vi 100 % sosialisme(sentralbanksjefen planlegger finansmarkedene) og systemet er nærmest prikk lik Sovjet og det vil ødelegge resten av økonomien med nok tid.

5. Endeløpet er hyperinflasjon eller et massivt krakk

Per i dag 8.februar 2012 har Norges Bank og dens tilknyttede privilegierte venner pumpet inn over 4 ganger mengden kreditt fra 1995, hvor totalt kreditt påtatt var 1 trillion kroner til i dag hvor det er over 4,5 trillioner kroner.
1,5 trillioner av denne kreditten har gått til husholdninger og hovedsakelig inni boligmarkedet, hvis Norges Bank avslutter den monetære pumpingen vil boligpriser begynne å falle og økonomien restrukturere ressurser mot produktiv bruk. Denne kreditten vil forsvinne enda raskere enn den ble lagd ut av ingenting, til ingenting og en masse finansiell velstand vil være borte. For å ikke ødelegge hele økonomien er det nok det beste, et massivt boligkrakk hvor boligeiere, banker, myndighetene og investorer godtar tapet deres.

For tall fra SSB, se nedenfor hvor K3 er det bredeste målet på total kreditt.

Alternativet er å fortsette en konstant økning av kreditt og holde det i gang for enhver pris,hvor på et punkt vil ikke økonomien klare å gi noe(verdifulle ressurser) imot ingenting(papirlapper og elektronisk bankkreditt lagd ut av ingenting). Da er alternativet hyperinflasjon. Kronen har siden det ble en papirlapp bare i 1913, mistet 99 % av verdien sin og desto lengre det varer desto raskere vil den kollapse og dens verdi være borte.

Det er viktig å forstå at kreditt , som ikke er spart av noen er ikke nyttig utlån og bare tar ressurser fra den produktive delen av økonomien til uproduktivt bruk, den har ikke gjort noen nytte eller samfunnet rikere den har gjort oss alle ,inkludert de som drar mest nytte ut av det, fattigere.

6. Ødelegger vare og arbeidskvalitet

I tillegg til å dra priser opp gjør inflasjonen noe annet både med varer solgt på markedet og med arbeidsmarkedet. Ettersom kostnadene for produsenter stiger, samtidig som de har en interesse av å holde prisene faste vil entreprenører ha et incentiv til å erstatte kvalitetsinnhold med billigere innhold simpelthen for å ikke måtte heve priser og holde samme margin. De vet godt fra før at en økning i prisene deres vil raskt redusere inntektene og gjøre det vanskelig å produsere det profitabelt. Et annet eksempel er å minske størrelsen eller formen på pakningen så det ser ut som like mye, men innholdet har egentlig synket.

En annen ting inflasjon medfører er at arbeidsplasser blir mer usikre, i tillegg til alle effektene nevnt ovenfor, må og bør du være med i fagforening for å ha forhandlingsmakt og forsøke å sikre en inflasjonsbeskyttet lønning. Kvaliteten på arbeidsplasser blir også lavere ettersom prosjektene ofte er siktet på langtidsprosjekter som er vanskelig å vite om vil være profitable å fullføre pga. forvridningen av prisene inflasjonen har medført og fordi mange bedrifter sikter inn mot et kortsiktig etter de nye pengene .
I de periodene når veksten i penger og kreditt sakter ned vil de bedriftene måtte kutte ned på bemanning og stanse prosjektene som bare var profitabelt på grunn av konsumvaner etablert under den udekkede kredittveksten. På grunn av tapet ved å spare i kontanter og usikkerheten ved å spare i finansmarkedene blir folk overopptatte av penger, og er mer interessert i enkle – ”raske penger” opplegg.

Dette er bare seks av de mange negative sosiale effektene av den statlige seddelpressen, her beskrives noen andre i mer detalj av Professor Jorg Guido Hulsmann. En annen god lenke er Thomas Kenworthy sin alternative årstale og demonstrasjon.