Den kinesiske boblen

Problemer i Kina har vært visst om i en stund og Norges Bank kommenterte dette nylig med deres syn hvor de forventer lavere vekst slik mange i finansmarkedene allerede har gjort lenge.

Fra pengepolitisk rapport 12.juni 2012, kan vi lese:
"I de fremvoksende økonomiene i Asia var det relativt god vekst i industriproduksjon og eksport tidlig på året. Noe av veksten skyldes trolig et midlertidig løft fra gjenopprettelse av produksjonskjedene som ble satt ut av funksjon av oversvømmelsene i Thailand i fjor høst. Økonomiske indikatorer peker mot en noe svakere underliggende vekst i industriproduksjon og internasjonal varehandel enn vi har sett så langt i år. I Kina har myndighetene satt i verk tiltak for å støtte opp under økonomien, etter svak utvikling i boliginvesteringer og eksport inn i andre kvartal.
Sentralbanken[Kina] har redusert bankenes innskudds- og utlånsrenter for første gang siden 2008, og investeringene i infrastruktur øker. Myndighetenes tiltak reflekterer økt usikkerhet om både vekstutsiktene innenlands og utfallet av statsgjeldskrisen i Europa. Også i India har veksten vært svakere enn ventet. Banker i fremvoksende økonomier har meldt at likviditetstiltakene fra ESB bidrog til å lette deres internasjonale finansieringssituasjon og at det virket positivt på utlånsvilkårene, se figur 2.4. De siste måneders uro i Europa har imidlertid ført til økt varsomhet blant aktørene i internasjonale finansmarkeder, og trolig virket negativt på kredittilgangen også utenfor Europa. Vi anslår veksten i Kina i år til 7½ prosent, ½
prosentenhet lavere enn i Pengepolitisk rapport 1/12."

Kina har store systematiske problemer som de massive investeringene i langvarig kapitalvarer rettet mot produksjonen av infrastruktur, boliger ol. via de statlige selskaper. Dette i enda større grad etter finanskrisen, for å "stimulere økonomien":


Store deler av denne høye BNP-veksttallene som har kommet fra Kina, har blitt drevet av investeringer i varig kapital. Disse har i større grad spesielt siden 2002 blitt finansiert av banklån gitt til statlige og ikke-statlige eiendomsutviklere ol.


Som man kan se var det enorme investeringer i infrastruktur-utvikling og det har spesielt foregått i 2006-2007, og deretter som en del av "stimuleringen" i 2009.

Likedan viser også de fleste indikatorer mot raske krampetrekninger av aktivitet:

Ikke siden finanskrisen i 1997(Asia-krisen) , har kinesisk varesalg(detaljhandel), tapt så mye som i 2009 og som hittil i 2012.

Nå, problemet er ikke investeringer i infrastruktur og boliger i seg selv, men at dette har blitt finansiert via enorme økninger i pengemengden, bankkreditt og innskytelse av utenlandsk penger. Husk, USA har økt pengemengden enormt og dermed tilgjengeligheten av kreditt i dollaren i verdensmarkedet og spesielt med Kinas tidligere faste valutakurs ovenfor $ så vil det materialisere seg i høy pengemengdevekst, kredittvekst og prisinflasjon.



Det er nettopp prisinflasjon kineserne prøvde å dempe ved å stramme inn veksten i penger, via å heve reservekrav(1,2,3,4 rundt 11 ganger siden 2010)  og ved å heve renter. Men den reverserte kurs etter at økonomien begynte å trekke seg sammen(1,2,3).


Det vil kreve en enorm ekspansjon av penger og kreditt for å motbalansere det trykket som vil vises i finansmarkedene når disse imbalansene viser seg i enorme tap for kinesiske selskap spesielt i den sektoren, samtidig som at Europa og andre land ikke kan kjøpe likemye av det Kina har tjent mye på å produsere hittil.

Dette kan slå ut veldig sterkt i råvarepriser og da spesielt viktig for Norge, i oljeprisen og det har allerede vært mildt fallende oljepriser. Mens økonomene i Norges Bank, som er oppfostret på Keynes og nyklassisk fantasi vil ikke kunne gjenkjenne dette ettersom de bare ser på overfladiske karakterer(som de aggregatene jeg poster her) og ting som prisindeks, bnp osv. De forstår ikke de strukturelle problemene som en ekspansjon av penger og kreditt lager.

Dette er ikke en prognose for at Kina vil kollapse totalt, de har fortsatt mye positivt ved sin økonomi men deres modell for eiendomsutvikling og infrastruktur er vanskjøtsel. De som vil si at Kina har såpass kontroll over økonomien at de kan ved tvang allokere ressurser hvor de vil, må huske på at de har fri prissetting på aksjer, eiendom og mange andre investeringer/varer. Disse kan falle så lavt det kreves for at kineserne eller utlendinger vil kjøpe dem. Det at både den gjengse sjeføkonom i Norge, akademikere og statsansatte keynesianere tror det går supert bør være en advarselsplakat i seg selv. De fleste jeg har snakket med som jobber innen finans, mener de har en "soft landing" i vente.

Det er nok her relevant å minnes at i den tredje utgaven av pengepolitisk rapport 2007 hadde de dette å si om den amerikanske boligboblen:
"På bakgrunn av uroen i finansmarkedene og den svake utviklingen i det amerikanske boligmarkedet har vi justert ned anslagene for BNP-veksten i USA med ¼ prosentenhet for 2007 og med 1 prosentenhet for 2008. Også veksten i Vest-Europa anslås lavere i 2008, mens anslagene for fremvoksende økonomier i Asia er oppjustert. Samlet er anslaget for veksten blant våre handelspartnere for 2008 2½ prosent, se tabell 2.2(Der fremskriver de BNP-vekst med 2 % i 2007, 1,25 % i 2008 og 2,75 % i 2009-10. Dette er en nedjustering på ¼ prosentenhet fra forrige rapport."

Finanskrisen er ikke over!

Opprinnelig postet 30.juli 2011

Hvis Mugabe kom og viste noen utenlandske økonomer hans fantastiske BNP vekst i Zimbabwe Dollar , ville de raskt poengtert ut med en gang at det er denominert i deres egen valuta og deres egen pengemengde i omløp hadde vokst fra 4,5x10^13 Zimbabwe $ i juli 2006,  til 9x10^17 Zimbabwe $ i Juni 2008.

Mer penger får BNP til å se større ut, men er ingen økningen i faktisk produserte varer og kan ikke kalles vekst. Så de krever da, lure som de er, å se BNP statstikken i en annen valuta (vanligvis amerikanske dollar) og mønstret blir da tydeligere:

BNP, har ikke vokst årene hvor det har vært sterkt inflasjon ettersom det ødelegger hele vekstgrunnlaget og bare omfordeler den eksisterende velstanden på en ineffektiv, utydelig og urettferdig måte.

Men når USA sin BNP diskuteres er det plutselig rom for at dette ikke er faktumet, der har pengemengden har økt i en ujevn måte og veksten som omtales er mer eller mindre som et resultat av økningen i pengemengden.

Nå M3 som dekker de fleste ting som penger, har bare sluttet publisering avselvom de har dataen tilgjengelig siden mars 2006. Men M2 som er et nærmere mål enn M1 har økt drastisk i midten av det de regner som finanskrisen og siden har GDP også økt. GDP som regel pleier å bli påvirket av at utenlandske import blir dyrere ettersom landet som rapporteres skaper inflasjon og man skal da ideelt sett se dette i real-tall, men i USA sitt tilfelle er dette inflasjon hele verden må bære.

Hvilken valuta kan man se på dette i ? Ettersom alle verdens valutaer er lenket til den amerikanske dollar, er det få som er greie,men mine favoritter er gull & sveitsiske franc. Så hva ser man når GDP måles i den mest sikre monetære eiendelen, som ikke kan inflateres ut ?

Her ser man tydeligere enn noe annet, konjunktursyklusene USA har vært igjennom de siste 80 årene. Man ser stagflasjon i 70-årene og de harde årene som følgte etter det i tidlig 80-årene. Videre ser man boomen på 1990-tallet og spesielt IT-boblen som sprakk. Etter dette har mer pengemessig "stimulering" av Greenspan og seneree Bernanke ført til en nominell boom i GDP, spesielt huspriser og nå aksjebørsene. Er du bekymret for inflasjon videre anbefales det at hva enn du kjøper måles imot gullprisen og de vil se om det du investerer overegår inflasjon. Med så mye penger lagt inn i verdensøkonomien vil såklart nominelle priser øke, men nominelle priser betyr ikke real vekst.