Renterapport

Jeg har vurdert å publisere en renterapport, den vil hovedsaklig være en månedlig rapport og evt. ukentlig om noe spesielt har begynt å skje.

Jeg har allerede begynt å lage den som en frivillig tjeneste for familiemedlemmer som har kjøpt bolig og har behov for å vite hva som skjer. Den vil også se på pengemengdevekst og andre relevante faktorer.

Ifølge Østerriksk syklusteori og tom. Norges Bank har indikatoren jeg vil følge med på indikert spådd 7 av de siste 8 amerikanske nedgangstidene siden 1960. Men i 2008 antok de at det kunne være et unntak denne gangen.

Det vil ikke være finansiell rådgivning, men heller kommentering av det finansielle markedet. Det vil ikke følge med på alt slags mulig men hovedsaklig den norske syklusen med vekt på det norske kredittmarkedet og boligboblen.

Jeg anbefaler forsåvidt alle bestille seg rapporter ifra Norges Bank slik som pengepolitisk rapport og finansiell stabilitet, selvom de ofte kan ta feil(og i min mening har feil perspektiv) har de god data og oversikt, noe som kan være nyttig for den jevne person med litt forståelse av penger og bank.

Rapporten min, på en annen side, vil være så tydelig at enhver dumrian vil kunne forstå.

Vennligst svar på undersøkelsen(til høyre), slik at jeg kan se an om dette er verdt å publisere.

Er det Greske aksjemarkedet undervurdert ?

Hellas som flere land opplevde en stor boligboble ifra 1994 til 2008, og det er en stor årsak til statsgjeldskrisen, ettersom en boligboble blåser opp statsinntektene og rentemanipulasjon av sentralbankene gjør det også veldig billig for staten å låne.



Nå jeg vet at jeg ofte opptrer som "dommedagsprofet" i enkelte innlegg og at jeg har hevdet at USA vil gå konkurs, og at papirpenger vil tilslutt bli verdiløse. Jeg tviler ikke på det og jeg tror også at flere land vil gå konkurs. Men jeg tror også at så lenge tilliten til papirpenger eksisterer, så vil økonomien gå i sykler takket være pengesystemet.

Det enorme "bear" sentimentet på Hellas og Europa, selvom de faktisk i større grad godtar tap enn det USA og.f.eks Norge gjør er egentlig litt merkelig.

Hvorfor vil ikke Hellas og det Europeiske banksystemet gå konkurs, og lage en større krise ?


...derfor. Draghi vil trykke penger og levestandarden til den jevne borger er irrelevant for han, hans jobb er å sikre banksystemet.

Banksystemet har trukket tilbake kredittutstedelsen deres til den private sektoren helt siden 2009:


Renten i bankenes lån til hverandre har på tross av de har nettopp opplevd en kredittboble vært rekordlave:


Jeg tror dette er en indikasjon på at de greske bankene leger sine tap og at de via inflasjonære tiltak gjennomført av den Europeiske sentralbanken vil etterhvert begynne utstede kreditt til den private sektoren. Samtidig så krever EU reformer som vil gjøre at det meget regulerte arbeidsmarkedet blir mer fleksibelt, som i det lange løpet vil gjøre veksten sterkere.

På grunnlag av det vil jeg si at det greske aksjemarkedet har kanskje nådd et bunnnivå, med unntak av noen slags stor krise som enten gjelder Euroen eller andre veldige store obligasjonsmarkedet, så vil sannsynligvis det Greske aksjemarkedet (som har steget litt siden sommer) være langt høyere om et par år.
Hovedsaklig anser jeg det som contrarian investering:


Greske aksjemarkedet i lengre perspektiv



Sammenlignet med Dow Jones Industrial Average


og Oslo Børs

Man kan klage ideologisk på hvordan Hellas behandles, og uten tvil vil alle andre europeiske land før eller senere bli satt i en liknende situasjon hvor de blir underlagt dollar-bandittene i IMF. Men det er ikke poenget med dette blogginnlegget.

Dette er heller ikke en dyptgående analyse, men heller en tanke verdt å vurdere. De landene man heller bør bekymre seg for er Frankrike, Belgia, Irland, Spania og Italia.

Den kinesiske boblen

Problemer i Kina har vært visst om i en stund og Norges Bank kommenterte dette nylig med deres syn hvor de forventer lavere vekst slik mange i finansmarkedene allerede har gjort lenge.

Fra pengepolitisk rapport 12.juni 2012, kan vi lese:
"I de fremvoksende økonomiene i Asia var det relativt god vekst i industriproduksjon og eksport tidlig på året. Noe av veksten skyldes trolig et midlertidig løft fra gjenopprettelse av produksjonskjedene som ble satt ut av funksjon av oversvømmelsene i Thailand i fjor høst. Økonomiske indikatorer peker mot en noe svakere underliggende vekst i industriproduksjon og internasjonal varehandel enn vi har sett så langt i år. I Kina har myndighetene satt i verk tiltak for å støtte opp under økonomien, etter svak utvikling i boliginvesteringer og eksport inn i andre kvartal.
Sentralbanken[Kina] har redusert bankenes innskudds- og utlånsrenter for første gang siden 2008, og investeringene i infrastruktur øker. Myndighetenes tiltak reflekterer økt usikkerhet om både vekstutsiktene innenlands og utfallet av statsgjeldskrisen i Europa. Også i India har veksten vært svakere enn ventet. Banker i fremvoksende økonomier har meldt at likviditetstiltakene fra ESB bidrog til å lette deres internasjonale finansieringssituasjon og at det virket positivt på utlånsvilkårene, se figur 2.4. De siste måneders uro i Europa har imidlertid ført til økt varsomhet blant aktørene i internasjonale finansmarkeder, og trolig virket negativt på kredittilgangen også utenfor Europa. Vi anslår veksten i Kina i år til 7½ prosent, ½
prosentenhet lavere enn i Pengepolitisk rapport 1/12."

Kina har store systematiske problemer som de massive investeringene i langvarig kapitalvarer rettet mot produksjonen av infrastruktur, boliger ol. via de statlige selskaper. Dette i enda større grad etter finanskrisen, for å "stimulere økonomien":


Store deler av denne høye BNP-veksttallene som har kommet fra Kina, har blitt drevet av investeringer i varig kapital. Disse har i større grad spesielt siden 2002 blitt finansiert av banklån gitt til statlige og ikke-statlige eiendomsutviklere ol.


Som man kan se var det enorme investeringer i infrastruktur-utvikling og det har spesielt foregått i 2006-2007, og deretter som en del av "stimuleringen" i 2009.

Likedan viser også de fleste indikatorer mot raske krampetrekninger av aktivitet:

Ikke siden finanskrisen i 1997(Asia-krisen) , har kinesisk varesalg(detaljhandel), tapt så mye som i 2009 og som hittil i 2012.

Nå, problemet er ikke investeringer i infrastruktur og boliger i seg selv, men at dette har blitt finansiert via enorme økninger i pengemengden, bankkreditt og innskytelse av utenlandsk penger. Husk, USA har økt pengemengden enormt og dermed tilgjengeligheten av kreditt i dollaren i verdensmarkedet og spesielt med Kinas tidligere faste valutakurs ovenfor $ så vil det materialisere seg i høy pengemengdevekst, kredittvekst og prisinflasjon.



Det er nettopp prisinflasjon kineserne prøvde å dempe ved å stramme inn veksten i penger, via å heve reservekrav(1,2,3,4 rundt 11 ganger siden 2010)  og ved å heve renter. Men den reverserte kurs etter at økonomien begynte å trekke seg sammen(1,2,3).


Det vil kreve en enorm ekspansjon av penger og kreditt for å motbalansere det trykket som vil vises i finansmarkedene når disse imbalansene viser seg i enorme tap for kinesiske selskap spesielt i den sektoren, samtidig som at Europa og andre land ikke kan kjøpe likemye av det Kina har tjent mye på å produsere hittil.

Dette kan slå ut veldig sterkt i råvarepriser og da spesielt viktig for Norge, i oljeprisen og det har allerede vært mildt fallende oljepriser. Mens økonomene i Norges Bank, som er oppfostret på Keynes og nyklassisk fantasi vil ikke kunne gjenkjenne dette ettersom de bare ser på overfladiske karakterer(som de aggregatene jeg poster her) og ting som prisindeks, bnp osv. De forstår ikke de strukturelle problemene som en ekspansjon av penger og kreditt lager.

Dette er ikke en prognose for at Kina vil kollapse totalt, de har fortsatt mye positivt ved sin økonomi men deres modell for eiendomsutvikling og infrastruktur er vanskjøtsel. De som vil si at Kina har såpass kontroll over økonomien at de kan ved tvang allokere ressurser hvor de vil, må huske på at de har fri prissetting på aksjer, eiendom og mange andre investeringer/varer. Disse kan falle så lavt det kreves for at kineserne eller utlendinger vil kjøpe dem. Det at både den gjengse sjeføkonom i Norge, akademikere og statsansatte keynesianere tror det går supert bør være en advarselsplakat i seg selv. De fleste jeg har snakket med som jobber innen finans, mener de har en "soft landing" i vente.

Det er nok her relevant å minnes at i den tredje utgaven av pengepolitisk rapport 2007 hadde de dette å si om den amerikanske boligboblen:
"På bakgrunn av uroen i finansmarkedene og den svake utviklingen i det amerikanske boligmarkedet har vi justert ned anslagene for BNP-veksten i USA med ¼ prosentenhet for 2007 og med 1 prosentenhet for 2008. Også veksten i Vest-Europa anslås lavere i 2008, mens anslagene for fremvoksende økonomier i Asia er oppjustert. Samlet er anslaget for veksten blant våre handelspartnere for 2008 2½ prosent, se tabell 2.2(Der fremskriver de BNP-vekst med 2 % i 2007, 1,25 % i 2008 og 2,75 % i 2009-10. Dette er en nedjustering på ¼ prosentenhet fra forrige rapport."

Kina feirer dollar-svekkelse & yuan-styrkelse

Reuters rapporterer at styrkingen av den kinesiske valutaen yuan ble feiret av Kinas visepresident Xi, i hans besøk hos Washington som et bevis på at styrkingen yuan senket amerikas handels ubalanse i form av å bruke den billig konsument kreditten til å importere billige kinesiske varer. Jeg personlig lokaliserer problemet i den kunstige billige kreditten, men det burde nesten vært et større innlegg.

Kina har latt sin tidligere utrolige lave fastkurs mot dollaren stige:


Det har vært noe reduksjoner i den amerikanske handelsbalansen, hvis du starter fra 2010 og det er til en viss grad bare økt, men i den sene tiden har det sunket noe. Men det er handelsbalansen med hele verden og det faktisk som har skjedd er at IMPORTen av amerikanske varer til Kina har økt ettersom Kina sin valuta har økt og verdien av kinesiske sparinger, lønninger har da økt.




Men det har ikke stoppet amerikanere fra å fortsette importen av kinesiske varer, det har bare latt dem ØKE importen og den samme kreditt dynamikken er tilstede, det er bare å se på importen av kinesiske ferdigvarer.




Faktisk er importen av ferdigvarer på et rekordnivå. Det gjenstår da bare å se om denne merkantilistiske politikken ofte kalt "styringspolitikk" her i Norge vil hjelpe USA ut av de strukturelle problemene. Jeg tviler, og tror heller USA vil være i seriøse problemer når inflasjon trår tydeligere til utover året.

FED uttalelser drar markedet opp

FED slapp minuttene(briefing av hva de tenker, i etterkant av møtet) ifra FOMC igår og der kan jeg kort oppsummere:

- FED er åpen for å kjøpe flere obligasjoner(Har kjøpt 630 milliarder $ siden 2010 )
- Gjenkjente forbedringer i arbeidsmarkedet(lavere ledighet), forbedring i husholdningsforbruket(høyere forbruk), fortsatt sakte i boligmarkedet(lite økning i boligpriser,boligkjøp)
- Bekymret for Eurosonen og generelt problemer i verdens finansmarked
- Forventer lav inflasjon(CPI altså, ikke alle priser :S ), og vurderer QE hvis inflasjon er lav videre eller hvis forbruk faller

"Bra" statistikk har blitt gradvis sluppet det siste halvåret, og de som har fremskrevet videre lavt forbruk har blitt overrasket, inkludert fremskrivningene til FED. Produksjonsansettelse har steget, boligbyggingindeksen fra Wells Fargo har steget for 5. måneden på rad, produsent priser(som inkluderer mat og energi) har steget 0,4 % i januar som vil tilsi en årlig prisstigning på 4,8 % og som Robert Wenzel poengterer har bensinpriser aldri steget såpass mye tidlig i år.


Graf fra FED om produksjonsysselsetting.

Etter FOMC utlysningen ble kjent følgte markedene etter, så steg Dow med 0,7 %, Oslo Børs med 1,4 %, DAX med 2,5 %, Gull med 1,3 %.

Iløpet av 2011 har alle monetære aggregat i USA pekt oppover:




Hvis kreditt kontrakterer på grunn av problemer i finansmarkedene så kan du forvente QE, hvis kontraksjon ikke foregår vil kredittveksten i USA fortsette og alle de innskytelsene av kreditt Bernanke har sørget for vil lage enda en falsk oppgang i børsene, obligasjoner og råvarer.