Er det Greske aksjemarkedet undervurdert ?

Hellas som flere land opplevde en stor boligboble ifra 1994 til 2008, og det er en stor årsak til statsgjeldskrisen, ettersom en boligboble blåser opp statsinntektene og rentemanipulasjon av sentralbankene gjør det også veldig billig for staten å låne.



Nå jeg vet at jeg ofte opptrer som "dommedagsprofet" i enkelte innlegg og at jeg har hevdet at USA vil gå konkurs, og at papirpenger vil tilslutt bli verdiløse. Jeg tviler ikke på det og jeg tror også at flere land vil gå konkurs. Men jeg tror også at så lenge tilliten til papirpenger eksisterer, så vil økonomien gå i sykler takket være pengesystemet.

Det enorme "bear" sentimentet på Hellas og Europa, selvom de faktisk i større grad godtar tap enn det USA og.f.eks Norge gjør er egentlig litt merkelig.

Hvorfor vil ikke Hellas og det Europeiske banksystemet gå konkurs, og lage en større krise ?


...derfor. Draghi vil trykke penger og levestandarden til den jevne borger er irrelevant for han, hans jobb er å sikre banksystemet.

Banksystemet har trukket tilbake kredittutstedelsen deres til den private sektoren helt siden 2009:


Renten i bankenes lån til hverandre har på tross av de har nettopp opplevd en kredittboble vært rekordlave:


Jeg tror dette er en indikasjon på at de greske bankene leger sine tap og at de via inflasjonære tiltak gjennomført av den Europeiske sentralbanken vil etterhvert begynne utstede kreditt til den private sektoren. Samtidig så krever EU reformer som vil gjøre at det meget regulerte arbeidsmarkedet blir mer fleksibelt, som i det lange løpet vil gjøre veksten sterkere.

På grunnlag av det vil jeg si at det greske aksjemarkedet har kanskje nådd et bunnnivå, med unntak av noen slags stor krise som enten gjelder Euroen eller andre veldige store obligasjonsmarkedet, så vil sannsynligvis det Greske aksjemarkedet (som har steget litt siden sommer) være langt høyere om et par år.
Hovedsaklig anser jeg det som contrarian investering:


Greske aksjemarkedet i lengre perspektiv



Sammenlignet med Dow Jones Industrial Average


og Oslo Børs

Man kan klage ideologisk på hvordan Hellas behandles, og uten tvil vil alle andre europeiske land før eller senere bli satt i en liknende situasjon hvor de blir underlagt dollar-bandittene i IMF. Men det er ikke poenget med dette blogginnlegget.

Dette er heller ikke en dyptgående analyse, men heller en tanke verdt å vurdere. De landene man heller bør bekymre seg for er Frankrike, Belgia, Irland, Spania og Italia.

Hollande & EU

Hollande, den sosialistiske presidentkandidaten ble valgt i Frankrike igår kveld. Jeg har fulgt meget lite med, men ettersom Sarkozy ikke har holdt noen av hans løfter er det ikke rart at den meget sosialistiske nasjonen Frankrike valgte en slik karakterer.

Hvor upopulær Sarkozy var kan illustreres av hans flukt fra sinte "undersåtte" under valgkampanjen:



Den opprinnelig favoritten var DSK, en internasjonal byråkrat, sosialist (tidligere kommunist) og sentral-planlegger fra det forferdelige IMF hvor han arbeidet med å få opprettet en verdens papirvaluta som skulle dominere hele verden. Heldigvis ble han tatt i voldta enda en dame, og rakk ikke voldta flere småland som IMF-sjef, og hans maktposisjon er nå bare i det franske sosialist partiet.


                      Dominique Strauss-Kahn

Så Hollande hadde i utgangspunktet fått servert valget på et sølvfat. En norsk blogger framskrev dette resultatet i januar.

Hans plattform var:
- Sentralisere EU-byråkratiet
- Øke inntektsskatten fra 41 % på 150 000 euro, med ekstra 45 % for alt over
- Ansette langt flere lærere, dommere, politi og generelt statlige ansatte
- Bygge statlig leiligheter og hus, ca 500 000 i året
- Senke pensjonsalderen
- Senke bedriftsskatten på "medium" bedrifter til 30 % og "små" bedrifter til 15 % fra 33 %
- Etablere felles europeiske statsobligasjoner
- Fjerne begrensninger på ECB til å trykke penger direkte for forskjellige land
- Senke budsjettunderskuddet ned til "0 % av BNP" innen.......2017!
- Etablere en statlig investerings bank som vil forvalte hvilke bedrifter det investeres i
- Etablere et "Europeisk" kredittvurderingsbyrå og finansskatt

Denne politiske plattformen er så klart idiotisk og selvmordsatferd som det kan bli for et samfunn, men dette er snakk om hva politikere skal gjøre for statens overlevelse, og dens tilknyttede foreninger/interesser.

Frankrike internt
De er allerede et av de mest gjeldstyngede landene i Europa. De hadde i 2009, over 300 % Gjeld som en andel av BNP og det har bare vokst siden da.
I tillegg er en rekke banker, blitt reddet flere ganger av ECB og er garantert av de franske myndighetene:
Societe General, Dexia, Credit Agricole, BNP Paribas.

Skulle man tillagt forpliktelsene disse bankene har, som den franske stat har garantert så den totale gjelden vært laaangt større.

De har 14 % budsjettunderskudd og det er nærmere 7 % i forhold til BNP.

Hollande sin plan for dette er å gjøre ingenting(eller egentlig øke det) med budsjettet og få igang felles europeiske statsobligasjoner slik at den franske staten og andre land(Hellas, Spania, Italia, Belgia osv.) i fare kan gjemme sin gjeld under de andre landenes(Tyskland, Nederland, Øst-Europa osv.) kredittvurdering.
Til tross for retorikken er dette forslaget som finanseliten også støtter.
Enten dette, eller la Hollande & co. få direkte tilgang til den europeiske sentralbankens seddelpresse ettersom dagens indirekte tilgang via statsobligasjonsmarkedet er ikke nok.



EU
Det interessante med dette er at den tyske politiske eliten har vært uvillig til å følge både kursen med felles statsobligasjoner, økt inflasjon og har bare godtatt politisk sentralisering for å kutte budsjett.
Berlin har da allerede ignorert Frankrikes meninger i februar, da den inviterte alle AAA-land til møte og ikke inviterte Frankrike som nylig da hadde blitt nedgradert fra AAA.

Nå i min oppfatning, overdriver ofte kommentatorer til hvilken grad Tysklands økonomi er god og hvor sterke motstandere de er imot inflasjon og mer gjeld som en løsning.
De har allerede en pseudo-Tea Party bevegelse kalt "Wutburger", et ord som for litt siden gikk inn i tyske ordbøker som betyr "rasende borger".

Det som er interessant, er at ettersom den franske staten vil sterkere etterspørre slike tiltak så vil misnøyen med den europeiske unionen bli enda sterkere i Tyskland. Dette kan utvikle seg til en politisk krise i 2013, da tyskerne skal ha et nasjonalt(føderalt) valg hvor Merkel blir fjernet og hvor enten sosialister eller heller ett slags anti-euro / anti-EU parti blir valgt.

En lignende politisk krise har funnet sted i Nederland, hvor opposisjonspartiene (hovedsaklig Wilders) har nektet EUs budsjettkrav for å redde de sør-europeiske landene. Dette er andre gang på 2 år at nederlandske koalisjonsregjeringer brøyt sammen og sist gang førte det til nye valg, det kan skje igjen og da kan anti-EU partier kanskje vinne enda mer.
Det som er merkelig er at tross stor misnøye med å miste D-marken og at mange tyskere fortsatt ønsker den tilbake, så er det fortsatt ingen anti-EU parti i Tyskland.
Det kan nok ligge i den massive propagandaen amerikanere, britene, sovjeterne og franskmenn utførte ovenfor det tyske folk i etterkant av 2. verdenskrig hvor de lærte selvhat og skyldfølelse.

Uavhengig av dette kan Hollande og valget av anti-"budsjettkutt" partier i Hellas være med på å drive EU-samarbeidet utenfor et kløft og sette inn dødsstøtet mot euroen. I den ånden kan jeg bare gratulerere Hollande med seier og håpe han får gjort dette raskt uavhengig av hva som skjer med Frankrike.

Are bailouts an act of solidarity ?

av Protesilaos Stavrou
Protesilaos Stavrou er en gresk økonom og politisk vitenskap student som blogger om den europeiske union og du kan lese hans artikler på hjemmesiden lenket til i navnet.

The word "solidarity" has been widely used all these crisis years, ever since oodles of taxpayer money were put to bail out unsustainable entities, like over-leveraged banks and reckless sovereigns. The rise to prominence of this particular word is not at all coincidental since politicians always use euphemisms to present in a positive way, actions or policies that are otherwise hard to accept and digest. 

As such "solidarity" serves pretty well the needs of all political sides involved. The EU likes it because it reasserts the important role it has to play, in "fighting the speculators of the markets"; the conservatives love it because they can put sugar to their otherwise poisonous remedy; the socialists adore it as they reconfirm their belief in the existence of an interventionist state/superstate to help the needy and alleviate inequalities. In short every political party confirms its own biases and dogmas, by using the word "solidarity" to refer to the series of bailouts that have been issued in the eurozone these last few years. 

Regardless of what politicians might be saying, the persistent question the citizens have is: are bailouts acts of solidarity? The answer is a straightforward "No" for two main reasons:

1. Bailouts are issued to contain contagion. They are administered on the basis of preventing a complete meltdown of the system, by halting the crisis either within a section/sector of the economy or within a given geographic area (locally/nationally). Hence we often hear about the need to build a "firewall" around states like Italy and Spain who could potentially become insolvent should their position deteriorate further. At any rate the rationale of a bailout is to stop the crisis from spreading in other sectors of the economy or over other countries - whether that is sound politically and theoretically and whether it does indeed bring the desired results, is another issue.
2. Bailouts are issued to avoid sovereign defaults. When a state defaults (when it goes bankrupt) it seizes paying back its creditors and instead engages in negotiations with them in order to restructure and reschedule any debt payments - either the creditors like it or not. Though there is a significant cost on society when such a process materializes, the ultimate cost falls on the creditors of the state (usually banks). Preventing a sovereign from defaulting ultimately implies an indirect support to its creditors, not to the people of the state, since they will be called to pay both the original debt and the amount of the bailout (the new debt).

The above two lead to the conclusion that bailouts are a means of conserving the established system - they are not charity, nor is there any altruistic morality behind them. And by "system" we of course refer to the powers that be and the institutional/political entities that support them either directly or indirectly. We mean the collusion between our big states and big corporate interests. We refer to the cozy relationship between politicians and financiers and so on. Therefore the word "solidarity", as it is used by the European elite can only mean "support to our own vital interests".

I understand that politicians need to keep a balance in their approach to everything and so they need to use positive language. That's absolutely fine with me. After all my point here was not to ask from politicians to change their discourse, but to state my objection to hypocrisy and naivety wherever those may exist in the actions that have led to all these ineffective bailouts. 

What the free-thinking citizen realizes by working out the mechanics of these issues, is that first things are not as depicted; second, altruism or other idealist virtues are not the driving forces of any policy. Solidarity to the needy is good and welcome. But we have not seen any of this and there is no sign that things will change in the years ahead. Saving those who brought us into this crisis is never going to be a genuine act of solidarity no matter how they are willing to present it.

Oljepriser - Saudi Arabia senker eksporten!

FN-gruppen Joint Organisations Data Inititative er satt opp for å samle inn statistikk, spesielt berørende energi-statistikk. Det utrolige som kommer ut er at Saudi-Arabia, verdens største olje-eksportør, har kuttet både produksjonen og eksporten av olje i Desember. De har opp mot blokaden garantert å dekke Irans eksport av olje til vesten, til Irans frustrasjon og dette bekrefter e24 i artikkelen sin om Irans blokade:

" Saudi Arabia har gått ut og sagt at landet vil levere ekstra olje - noe myndighetene i Iran har kritisert kraftig. "

Men ettersom Saudi-Arabia har måttet kuttet både produksjon med 2,358 % (nedgangen tilsvarer 237 000 tønner per dag) og eksporten med 5,6 % (440 000 tønner per dag). Så blir det nok ikke holdbart, når Saudi må kutte er det som regel for å ikke miste reserver og har uansett en stor effekt på verdensmarkedet på grunn av størrelsen. Iran skal visst ikke ha rapportert sin oljeeksporten for desember 2011.

Men tidligere idag når Irans blokade av England og Frankrike slo inn, tok jeg det ikke seriøst men mer som en advarselsmanøvre av Iran mot å bli invadert i nærmeste fremtid av NATO. Når Iran blokkerer hele Eurosonen, så er det deres største kjøpere(les: andre EU-land) som virkelig får problemer. Det bisarre med EUs blokade av Iran, er at Iran har vært en av de landene som har lengst akseptert euro for olje, som dermed styrker EU og svekker USAs dollarposisjon i verdenen. EU går da til angrep mot et av de få landene som grasiøst tilbyr seg å holde euroens verdi oppe, mens ECB trykker penger for å holde statsgjeldsmarkedet oppe som en "bananrepublikk".

Dette i tillegg til at konjunktursyklusen i USA ser ut til å snudd, slik at vi vil få mer kredittvekst og konsument forbruk og derav høyere pris-stigninger, kan dette lage en farlig presidens før en meget høy oljepris og enda raskere omvending fra gjelds-nedbetaling til sterk pris-inflasjon. Hva en krigserklæring vil medføre økonomisk sett(altså bortsett fra mord på og lidelsen av millioner av mennesker) er høyere oljepriser og en nødvendighet for de amerikanske og europeiske myndighetene å lage enda større budsjettunderskudd som vil være ganske katastrofale. Hvis Kina skulle blande seg inn, eller de sterke landene i de ikke-vestlige landene se seg lei av å sette et krigshissig USA, kan dollaren dumpes over natten. Det som er visst sikkert er at når Obama trakk de offisielle soldatene ut av Irak, så satte han de fleste i baser rundt Iran. 3 uavhengige land "down", 1 to "go".

Gjeste-innlegg: The money printing bonanza of the ECB will not end well

The money printing bonanza of the ECB will not end well

av Protesilaos Stavrou
Protesilaos Stavrou er en gresk økonom og politisk vitenskap student som blogger om den europeiske union og du kan lese hans artikler på hjemmesiden lenket til i navnet.

I have long now been saying that the European Central Bank has been producing oceans of money (out of "thin air" of course), creating artificially low interest rates for sovereigns, at the expense of liquidity in the real economy. Thanks to its loose monetary policy, under the LTRO and the SMP, in conjunction with the bank recapitalization programme, private banks have been buying sovereign bonds of Italy, Spain and France en masse, pushing interests rates for governments well below the normal rate.

Before proceeding into reviewing the policy of the ECB, I need to show the following chart, which compares the assets of the ECB with those of the Fed, which has by the way been openly engaging in unprecedented quantitative easing for quite some time now.

The balance sheet of the ECB is exploding. Image Source: Zero Hedge

Debt monetization has long now been among the top demands of several power groups, from political parties to market interests. The principal idea being that by relaxing its monetary policy, the ECB would buy enough time for the hardly-pressed euro-states to carry out all the necessary reforms. And indeed it is true that by creating artificially favorable market conditions for sovereigns to issue debt (draw loans) the ECB has alleviated much pressure. Hence as far as the aspect of time is concerned, the now-relaxed monetary policy, seems to fulfill its function.

However this is miles away from saying that the policy is successful overall, for two very specific reasons:

1. The (unreal) loanable funds remain scarce, meaning that not everyone will be able to get the desired amount. In other words, the demand for money is greater than the supply. Two are the sources of demand for loans: (i) states, (ii) individuals. Currently banks have a greater incentive to give loans (buy bonds) to sovereigns, firstly because they can use the bonds as part of their Core Tier 1 capital to comply with the new capital ratio requirements by June 30, 2012; secondly, individuals are considered much riskier than states, because of the high uncertainty in the real economy, deriving from the ongoing stagnation/recession, in contrast with the "risk-free" government bonds. 
2. Individuals are facing decreasing revenues and increasing pressures to pay back whatever debts they may have. The economy is now in a recession, suggesting than strong demand will not come in the following months. To cope with this increasingly hostile economic environment, firms are in need of fresh cash (loans), to finance their activities. If firms can survive, then unemployment can also be contained and supply-led growth can gradually kick in. If they fail to do so, then bankruptcies accompanied by an increase in unemployment, will certainly follow.

Because states and individuals are both opting for the limited amount of loans available at the same time and because banks discriminate in favor of states, for their own reasons, we have already starting witnessing the following effects:

• interest rates for sovereign fall since demand for their bonds has increased spectacularly, as banks have been rushing in to secure their newly-acquired money (as well as new loans from the ECB) and fill in their capital gaps ahead of the recapitalization programme,
• interest rates in the real economy have been increasing since the amount of funds that is available to individuals is far less than the actual demand - excessive demand means higher prices,
• the above two effects create the "perfect" conditions for large scale malinvestment, since resources are taken away from productive activities to fuel a cycle of artificial "economic activity" between bankrupt states and quasi-bankrupt banks.

With these in mind, we can return to the argument about buying time to save the system. Yes it is true that the collapse is postponed, but the fundamental cost is borne by the society at large, while the productive capacities of the economy are being diminished, suggesting that in the long-run, real economic growth will be weaker. All this will bring more debt, prolong stagnation and at some point inflation will kick in, to eat in the savings of the middle class.

Money printing bonanzas do not end well and this will not be an exception, especially since it is being followed all across the globe.

Kina til Merkel: "Vi er ikke så dumme!"

Jeg vet ikke hvorfor det norske mediene e24 forsøker å late som kinesere, er veldig interessert i å hjelpe de europeiske gjeldskrise landene.

" Kinas statsminister presiserte imidlertid ikke hvordan regimet i Beijing spesifikt vil bidra, men nevnte at det kan bli aktuelt å bruke EUs stabiliseringsfond, melder AFP. " - E24

De presiserte at de IKKE vil kjøpe statsgjeld, men var interessert i industrielle firmaer og realverdier. Lurer på om det blir de  kinesiske "kommunistene" som får for første gang brutt opp makten til de europeiske fagforeningene.

Dan Collins gjengir hva som sies i Shanghai Daily nedenfor:

THE head of China’s US$410 billion sovereign wealth fund brushed aside a call by German Chancellor Angela Merkel to buy European government debt, saying yesterday that such investments were “difficult” for long-term investors.

In comments ahead of a China-EU summit which starts today, Lou Jiwei, chairman of China Investment Corp, said any fresh injection of funds into Europe would be in industrial and other real assets, not government bonds.

Speaking at a forum in Beijing, Lou said Merkel had asked CIC and other long-term investors to buy European government debt when she visited the capital earlier this month.

“For European bonds like the government bonds of Italy and Spain, only central banks with certain responsibilities can invest,” he said.

“But it’s more difficult for long-term investors like us to make (such) investments,” he told the annual meeting of China Economists 50 Forum, a club of government officials and economists.

“Investment opportunities may lie in areas like infrastructure and industrial projects, and these projects can help economic recovery,” he said.

A central bank adviser echoed Lou’s harder line on buying European government debt. “We may be poor, but we aren’t stupid,” Xia Bin told reporters at the forum.

“We must follow commercial principles in making such investments. That means we want returns.”

Lou, who predicted Europe will “inevitably” fall into recession, said Merkel had asked CIC to buy European government debt, including that of France and Germany.

During Merkel’s visit to China, Premier Wen Jiabao said Beijing was considering increasing its participation in rescue funds set up by the European Union to help ease the debt crisis, although he didn’t make any explicit commitments.

The China-EU summit, which had been postponed from December, will bring together Wen and President Hu Jintao with European Commission President Jose Manuel Barroso and European Council President Herman Van Rompuy.

The European Stability Mechanism, a 500 billion euro (US$662 billion) permanent bailout fund due to become operational in July, is expected to replace the European Financial Stability Facility, a temporary fund that has been used to bail out Ireland and Portugal and will help in the second Greek package.

The eurozone must agree to and approve a 130 billion euro bailout package for Greece before tomorrow to allow time for complex legal procedures involved in a bond swap to be completed in time for a March 20 bond redemption.

Failure to strike a deal risks pushing Athens into a debt default that could threaten its future in the eurozone and worsen the crisis.