Remonetization of gold ?

I utgangspunktet var det bare rykter som sirkulerte om at BIS diskuterte og gjøre gull en mer sentral del av dagens banksystemet og dermed gjøre det mer likvid. Dette er et viktig steg i prosessen, om myndighetene i et ønske om å redde deres system ifra total kollaps skulle bestemme seg for å gjøre gull til en del av systemet deres.

Som et ytterligere poeng er det viktig å vite at alle myndigheter, sentralbanker, store politiske partier og økonomer som har vært fremmet av myndighetene de siste 80 årene har ført et ekstremt korstog mot gull som penger og spesielt folk som fremmer en gullstandard. De har blitt ledd av, presset ut, kritisert og forfulgt på en meget ekstrem måte.

Det begynte først med at en rekke institusjoner eller lignende de siste årene begynte å godta gull som sikkerhet.

Den russiske sentralbanken(som er blant de ivrigste "forkjemperne" for gull av alle sentralbanker) har godtatt.
JP-Morgan godtok dette som sikkerhet siden 2011, for utlån.
Lignende ting har skjedd i Europa, i Tyrkia, i Vietnam og helt private pantlån mot gull har også blitt vanligere verden over.

Dagens banksystemet er underlagt sentralbanker, som forsøker å koordinere deres handlinger igjennom BIS. Regelverket for BIS sine krav til egenkapital har lenge sagt at det skal endres for å gjøre banksystemet "robust", dette var liksom hensikten med Basel 1, 2, 3 og en dag sikkert Basel 4.
Uansett så har de krav til egenkapitalen som en bank må ha og dette er på en måte "aksjene" bankens eiere vil ha og det er det de vil tape om de går konkurs.
Hittil har bare myndighetene brukt endringer i reglene til å senke verdien som må avskrives av deres obligasjoner ned til 0 %. Det samme med andre favoriserte eiendeler, samt at gull har blitt dyttet ut av systemet.

Det var da en stor overraskelse at BIS sirkulerte et skriv hvor de diskuterte og gjøre gull verdt sin vekt, nemlig ikke tvinge bankene til å nedskrive verdien av gullet med 50 % mens statsgjeld og kontanter ble gitt sin fulle verdi.

Som de skriver selv:

"At national discretion, gold bullion held in own vaults or on an allocated basis to the extent backed by bullion liabilities can be treated as cash and therefore risk-weighted at 0%."

Det er faktisk et meget intelligent trekk hvis de vil at bankene skal kunne eie gull, og dermed sikre seg imot høyere inflasjon og tom. hyperinflasjon. Et verdensomspennende banksystemet hvor bankene er blitt regulert unna og eie gull, og presset til å eie statsgjeld er kanskje ikke så lurt om man ønsker og bevare dagens banksystem(som BIS antagelig vil). Dette betyr ikke nødvendigvis noen slags ny internasjonal pengeenhet hvor gull spiller en rolle, men det betyr at gull vil gjøres mer likvid for banker og eie, og det ville vært en rimelig strategi om de ønsket og beskytte bankene som veldig tydelig er en prioritet.

Så senere utgav de i juni regulerende bankmyndighetene i USA FDIC og FED et skriv hvor de foreslo endringen.

Her:
"The following exposures would receive a zero percent risk weight under the proposal:

• Cash;
• Gold bullion;
• Direct and unconditional claims on the U.S. government, its central bank, or a U.S. government agency;
• Exposures unconditionally guaranteed by the U.S. government, its central bank, or a U.S. government agency;
• Claims on certain supranational entities (such as the International Monetary Fund) and certain multilateral development banking organizations
• Claims on and exposures unconditionally guaranteed by sovereign entities that meet certain criteria (as discussed below)."

Man kan også merke at det har blitt relativt mer "mainstream" og snakke om gullstandarden.

Her er et annet eksempel:



Enda et er BBC innslaget om temaet, for litt siden.

Tilslutt kom så et verdensomspennende oppslag om at "Republikanere vil tilbake gullstandarden":

E24

Reuters

WSJ

Dagens Næringsliv

Det er jo så klart noen republikanere som vil det og den mest kjente og sanne forkjemperen var RP.
Det er noe da tvil om hvorvidt republikanerne vil tilbake til en gullstandard, jeg tror de fleste i det republikanske maktapparatet ikke vil og at det ikke vil skje spesielt med tanke på hvordan de behandlet Ron Paul(1,2,3,4). Ihvertfall ikke uten en slags krise.
Men hvis det blir en republikansk president, så vil det sikkert bli holdt en parade debatt med utvalgte "økonomer" som har forhåndsbestemte meninger imot(Som i 1980). Men bare det at en slik etterforskning vil holdes kan få gull til å stige til en drastisk høy pris.

CNBC sier sannheten

Det triste statusen på verdens finansmarkeder som teoretiske sett skal effektivt allokere kreditt, har ikke blitt annet et global casinospill basert på sentralbank stimulering. Hver gang det har inntruffet en resesjon eller nedgang i finansmarkedene så har FED og forsåvidt Norges Bank, BOE, BOJ osv. kommet på banen og senket renten lavere og lavere.

De grå områdene er resesjoner, offisielt ifølge amerikanske myndighetene er ikke USA i resesjon.

Slik er verden i det keynesianske systemet, hvor den eneste hindringen til økonomisk vekst hevdes å være at renten ikke er lav nok (den kan bare senkes ved pengetrykking).
Keynes var såklart ikke annet i livet sitt enn en byråkrat og spekulant inntil han ble en verdensberømt "økonom" . Som spekulant tapte han alle pengene sine, og vant dem tilbake først etter å ha tigget de britiske og amerikanske myndighetene om å utføre en spesifikk politikk deretter kjøpt aksjer på bakgrunn av dette.

I e24 så man for noen dager siden enda et godt eksempel på det:

Jeg ble så overrasket når en CNBC-vert plutselig begynte å si noe sant:


Du vil aldri engang høre om noe negativt eller kritisk om sentralbanken på NRK(eller andre store medier i Norge med muligens unntak av NA24).

DnB Nor og andre nedgradert!

I dag ble DnB Nor, Nordea og Handelsbanken nedgradert. De ble nedgradert fordi de er for avhengig av å få finansiering ifra pengemarkedet ifølge kredittvurderingsbyrået, og i tilfellet av en finanskrise ville disse pengemarkedene stoppet raskt opp sitt utlån(renter ville økt raskt) og dens som er veldig avhengige av de ville opplevd meget dyre finansieringskostnader.

Her er Moodys grunner:
"The downgrades reflect (i) DNB's reliance on market funding, at around 40% of total funding (ii) exposures to volatile asset classes, such as commercial real estate (CRE) and shipping; and (iii) the likelihood that DNB's relatively diversified earnings will come under pressure from higher liquidity requirements and weaker revenue raising opportunities." - Moody`s

Her er grunnene til at nedgraderingen ikke var så sterk:
"profitability....partly reflecting its more stable domestic economic environment, its increased capital and liquidity buffers, as well as our assessment of a very high probability of systemic support."

Den stabile innenlands økonomien er jeg meget skeptisk til, ettersom jeg tror Norge har en meget stor boligboble. Men dette er relativt mye bedre enn mange land (pga. overskuddet og oljefondet).

Det mest interessant er vel Moodys sin forventning om "systemic support" som er et fancy ord for redningspakker og privilegier.

Nå, jeg synes ikke Moodys mening er så viktig, men det er relevant for mange markedsaktører og generelt interessant at slike "treige" institusjoner begynner å gjenkjenne risikoen i det norske banksystemet.

Kort tilbakeblikk
I oktober 2008 kom Norges Bank og regjeringen med en enorm redningspakker som Halvorsen betegnet som "gullkortet" altså statsgjelden som blir betalt av dine skattepenger, altså dine fremtidige avkom sine skattebetalinger.

Når bankene hadde fått unna sine råtne investeringer over på skattebetalerne fortsatte Norges Bank redningspakkene med en rekordlav rente. Hittil har rentekostnadene og avdragene alene på statsgjelden pådratt blitt betalt med renter: 154 milliarder kroner(63 milliarder i renter og 91 milliarder i avdrag) og se notat 1. Det er altså 154 milliarder kroner i skattepenger.

Denne redningen og kredittekspansjonen av sentralbanken har så klart bare gjort de norske bankene mer risikovillige. Det er i tillegg til den systematiske fordelen bankene har ved å kunne lage penger ut av intet og være garantert av sentralbanken som "långiver i siste instans" og av det Norske banksikringsfondet.

I sammenheng med redningen kjøpte("byttet") myndighetene de råtne boliglånene i form av en finansiell eiendel kalt OMF som er kort for Obligasjoner Med Fortrinn. Disse obligasjonene er de norske bankenes tilsvarende CDOer, som mange beskyldte for å spre og forverre effekten av finanskrisen. Disse OMFene som nylig hadde blitt lansert ble da tatt i bruk og oppfordret av myndighetene til å brukes for å utgi boligkreditt.

"Til grunn for etableringen av OMF i 2007 lå et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene." - Finansnæringens Fellesorganisasjonen

Her ser man totale innenlands gjeld og etter kilde.



Her ser man den totale innenlandsgjelden og det som har blitt finansiert via såkalte kredittforetak som hovedsaklig er fra OMF.

Disse OMFene har blitt omsatt på Oslo Børs til en verdi av 630 milliarder kroner totalt innen andre kvartal i 2011 ifølge Boom Bust blogg.
Dette er så hvordan mange banker finansierer sine boliglån, noe som gjør dem meget eksponert mot et boligprisfall. Jeg har tenkt å skrive mer om OMF i et annet fremtidig innlegg, foreløpig kan jeg anbefale følgende bloggposter og artikler (1, 2, 3).

Ifølge Boom Bust-bloggen har disse OMFene blitt solgt til investorer over hele verdenen:
"Mange av OMF'ene selges til investorer på jakt etter høy avkastning med "lav" risiko."

"J.P. Morgan har de siste årene visstnok vært en stor kjøper av OMF'er i Europa. Hva skjer hvis en av de største kjøperne av disse papirene forsvinner ?" - 22.mai

Hvis kreditorer blir bekymret eller hvis boligprisene begynner å falle kan dette gå meget hardt utover DnB Nor og de andre store bankene. Slik jeg ser på boligmarkedet er dette nærmest uunngåelig.

Slik giring eller forhold mellom innskudd og utlån hos de norske bankene var, er de blant de høyeste i hele verden.

(Se på de lengst til venstre, blant annet Dnb Nor og Nordea)

I tillegg sitter f.eks DnB Nor på over 9 000 millioner i boliglånsobligasjoner ifra Spanske banker, som en del av deres likviditet.



De spanske boliglånene er som alle vet fra før, av en meget dårlig sikkerhet. Sikkert derfor Johnsen er ute i media og forsøker å leke ansvarlig "pappa"(når han selv har skyld i alt dette):



Er du skattebetaler i Norge, bør du nok regne med å betale for alt dette også. I 2010 var de totale eiendelene til alle de private bankene; 3,639 trillioner kroner.
Kanskje det blir for mye for Johnsen, Olsen og Co dermed kan vi kanskje la den:


BURN!


Notat 1:
Renter på statsgjelden
17 millioner(2008) - inkluderte ikke 2008 + 21 210 millioner(2009) + 20 300 millioner(2010) + 21 540 millioner(2011) kroner = 63 050 millioner kroner
Avdrag på statsgjelden
44 951 millioner(2009) + 46 150 millioner(2011) kroner = 91 100 millioner kroner

Seks grunner til å hate inflasjon

Rekkefølgen er høyst tilfeldig.
1. Inflasjon øker skatter hvert år, men er vanskelig å se

Når sentralbanken trykker penger, blir hver pengeenhet i eksistens mindre verdt. Dette i seg selv er en skatt og blir forklart under punkt 2. Men det har en effekt på skattene som allerede finnes. Hvis sentralbanken dobler mengden penger over 5 år vil det etter hvert doble eller nærmest doble lønninger, hvis lønninger klarer å holde takt med økningen.

Nå siden Norge og de aller fleste land har ett progressivt skattesystem, som betyr skatter øker jo høyere lønn i tallet man har(I Norge så er det 35 % for 300 000, 45 % for 500 000), så flyttes man oppover i dette skattesystem i denne doblingen. Men hva du faktisk kan kjøpe av varer og tjenester har ikke økt. Bare selve tallet, men det er fordi hver enhet penge(hver krone) er blitt mindre verdt. Så skattene kan økes av politikere ved hjelp av inflasjon, uten å måtte annonsere at de øker skattene.

Dette gjelder ikke bare inntektsskatt, men alle skatter som ikke følger inflasjon f.eks tollen. Grensen på tollfri import er på 200 kr i dag, og det har den vært siden 1975. Men som alle burde vite er en 200-lapp i dag bare en brøkdel av hva det var på 70-tallet. Hvis den skulle tatt høyde for hvor mye den totale økningen av mengden penger, skulle den vært 20 ganger større altså 4 000 kr.

2. Inflasjon øker priser hvert år, dermed senker lønninger hvert år

Som sagt når hver enhet blir mindre verdt tar det tid før alle lønninger og priser endrer seg. De som mottar pengene først kan handle med de prisene som er justert for den tidligere mengden penger i omløp. Avhengig av hvor pengene kommer inn i økonomien og hvor det blir brukt, vil priser øke der og senke lønningene/sparingene til de som mottar pengene senere.

Som et tankeeksperiment kan man tenke seg at man selv har kontroll over seddelpressen, i motsetning til at man må enten arbeide, selge varer og tjenester eller motta penger fra noen som har gjort det kan man med en seddelpresse bare trykke penger. Man tilfører så samfunnet ingen ressurser, men man kan motta ressurser i bytte mot å bare bruke penger man har skapt ut av tynne luften. Sentralbanken har oppnådd det alkymistene drømte om i mange år, og skape gull ut av ingenting.

Det blir da et evig ”rat-race” hvor man forsøker å holde lønningene tritt med inflasjonen, og sentralbanken har det som offisiell oppgave at arbeidere ikke skal holde tritt med den og at den skal klare uforventet(av befolkningen) øke priser høyere enn lønninger. Er ikke det perverst ? De(makro-"økonomer") ser på det som ”smøring” for å få folk i arbeid, altså konstant senke lønnen din så du alltid må jobbe. Er ikke det barbarisk ?

3. Privilegier for de få, på bekostning av individet og hele samfunnet

Enkelte medlemmer av samfunnet, både de som skjønner hva som foregår og kan utnytte det, og de som forårsaker det spesielt da bankene som er immunisert fra feiltak blir kunstig fremmet på bekostning av alle andre. Bankene får lage pengene, i bytte mot at de kjøper statsgjeld og en uhellig elite formeres mellom de største bankene og myndighetene.
Bankene blir på bakgrunn av deres monopol over seddelpressen, mye større eiere i næringslivet enn de ellers ville ha vært, og deres gjeld blir en mye større andel av kapital istedenfor egenkapital altså oppsparte midler hvor entreprenøren investerer egne penger. Det ødelegger den dynamiske innovasjon som ellers ville ha funnet sted i en kapitalistisk økonomi, den finner sted men svekkes meget.

Det tilrettelegger også for i de mest ekstreme tilfeller en total ekspropriasjon av alle ressurser tilbudt for penger, dette er ofte tilfellet i krig, og det er grunnen til at i tidligere tidsaldre måtte myndighetene midlertidlig avskaffe gullstandarden for å finansiere kriger og til at dagens ledere så lett kan og går til krig.

4. Ødelegger markedsøkonomien

Nobelprisvinneren Hayek og hans mentor Mises har lenge siden(1912, 1929) bevist at det er fordi sentralbanken og spesielt at bankene kan lage penger ut av tynne luften, som sentralbanken er der for å sikre det ikke er noen begrensninger på,at vi får de gjengående bankkrisene og opp-nedturer. Makro"økonomer" ansatt av Norges Bank eller myndighetene forsøker ofte å legge skylden på markedsøkonomien eller utlendinger for å gjemme unna at de og deres ideer er det som driver gjeldsbobler som så sprekker og ruinerer økonomien. Når økonomien er så ruinert rettes sinnet mot de som tjente i oppgangen, men ikke de som skapte kreditten, motsetninger øker og usikkerhet gjør at mange søker trygghet hos staten og blir mindre uavhengig.

Priser er meget viktige signaler for at markedet skal koordinere hvilke produkter det må legge mer fokus på og hvilke som det finnes nok av. Når enkelte og alle priser blir kunstig presset opp av inflasjonær kreditt, skaper det mangler og senker levestandarden samtidig som spekulantene som investerte tidlig alle ser deres finansielle eiendeler stige jubler over hvor mye ”rikere” de er. Grunnlaget for markedsøkonomien er at man bytter frivillig det man eier, altså privat eiendom og kontraktsfrihet mens i penger, bank og finans har vi 100 % sosialisme(sentralbanksjefen planlegger finansmarkedene) og systemet er nærmest prikk lik Sovjet og det vil ødelegge resten av økonomien med nok tid.

5. Endeløpet er hyperinflasjon eller et massivt krakk

Per i dag 8.februar 2012 har Norges Bank og dens tilknyttede privilegierte venner pumpet inn over 4 ganger mengden kreditt fra 1995, hvor totalt kreditt påtatt var 1 trillion kroner til i dag hvor det er over 4,5 trillioner kroner.
1,5 trillioner av denne kreditten har gått til husholdninger og hovedsakelig inni boligmarkedet, hvis Norges Bank avslutter den monetære pumpingen vil boligpriser begynne å falle og økonomien restrukturere ressurser mot produktiv bruk. Denne kreditten vil forsvinne enda raskere enn den ble lagd ut av ingenting, til ingenting og en masse finansiell velstand vil være borte. For å ikke ødelegge hele økonomien er det nok det beste, et massivt boligkrakk hvor boligeiere, banker, myndighetene og investorer godtar tapet deres.

For tall fra SSB, se nedenfor hvor K3 er det bredeste målet på total kreditt.

Alternativet er å fortsette en konstant økning av kreditt og holde det i gang for enhver pris,hvor på et punkt vil ikke økonomien klare å gi noe(verdifulle ressurser) imot ingenting(papirlapper og elektronisk bankkreditt lagd ut av ingenting). Da er alternativet hyperinflasjon. Kronen har siden det ble en papirlapp bare i 1913, mistet 99 % av verdien sin og desto lengre det varer desto raskere vil den kollapse og dens verdi være borte.

Det er viktig å forstå at kreditt , som ikke er spart av noen er ikke nyttig utlån og bare tar ressurser fra den produktive delen av økonomien til uproduktivt bruk, den har ikke gjort noen nytte eller samfunnet rikere den har gjort oss alle ,inkludert de som drar mest nytte ut av det, fattigere.

6. Ødelegger vare og arbeidskvalitet

I tillegg til å dra priser opp gjør inflasjonen noe annet både med varer solgt på markedet og med arbeidsmarkedet. Ettersom kostnadene for produsenter stiger, samtidig som de har en interesse av å holde prisene faste vil entreprenører ha et incentiv til å erstatte kvalitetsinnhold med billigere innhold simpelthen for å ikke måtte heve priser og holde samme margin. De vet godt fra før at en økning i prisene deres vil raskt redusere inntektene og gjøre det vanskelig å produsere det profitabelt. Et annet eksempel er å minske størrelsen eller formen på pakningen så det ser ut som like mye, men innholdet har egentlig synket.

En annen ting inflasjon medfører er at arbeidsplasser blir mer usikre, i tillegg til alle effektene nevnt ovenfor, må og bør du være med i fagforening for å ha forhandlingsmakt og forsøke å sikre en inflasjonsbeskyttet lønning. Kvaliteten på arbeidsplasser blir også lavere ettersom prosjektene ofte er siktet på langtidsprosjekter som er vanskelig å vite om vil være profitable å fullføre pga. forvridningen av prisene inflasjonen har medført og fordi mange bedrifter sikter inn mot et kortsiktig etter de nye pengene .
I de periodene når veksten i penger og kreditt sakter ned vil de bedriftene måtte kutte ned på bemanning og stanse prosjektene som bare var profitabelt på grunn av konsumvaner etablert under den udekkede kredittveksten. På grunn av tapet ved å spare i kontanter og usikkerheten ved å spare i finansmarkedene blir folk overopptatte av penger, og er mer interessert i enkle – ”raske penger” opplegg.

Dette er bare seks av de mange negative sosiale effektene av den statlige seddelpressen, her beskrives noen andre i mer detalj av Professor Jorg Guido Hulsmann. En annen god lenke er Thomas Kenworthy sin alternative årstale og demonstrasjon.