DnB Nor og andre nedgradert!

I dag ble DnB Nor, Nordea og Handelsbanken nedgradert. De ble nedgradert fordi de er for avhengig av å få finansiering ifra pengemarkedet ifølge kredittvurderingsbyrået, og i tilfellet av en finanskrise ville disse pengemarkedene stoppet raskt opp sitt utlån(renter ville økt raskt) og dens som er veldig avhengige av de ville opplevd meget dyre finansieringskostnader.

Her er Moodys grunner:
"The downgrades reflect (i) DNB's reliance on market funding, at around 40% of total funding (ii) exposures to volatile asset classes, such as commercial real estate (CRE) and shipping; and (iii) the likelihood that DNB's relatively diversified earnings will come under pressure from higher liquidity requirements and weaker revenue raising opportunities." - Moody`s

Her er grunnene til at nedgraderingen ikke var så sterk:
"profitability....partly reflecting its more stable domestic economic environment, its increased capital and liquidity buffers, as well as our assessment of a very high probability of systemic support."

Den stabile innenlands økonomien er jeg meget skeptisk til, ettersom jeg tror Norge har en meget stor boligboble. Men dette er relativt mye bedre enn mange land (pga. overskuddet og oljefondet).

Det mest interessant er vel Moodys sin forventning om "systemic support" som er et fancy ord for redningspakker og privilegier.

Nå, jeg synes ikke Moodys mening er så viktig, men det er relevant for mange markedsaktører og generelt interessant at slike "treige" institusjoner begynner å gjenkjenne risikoen i det norske banksystemet.

Kort tilbakeblikk
I oktober 2008 kom Norges Bank og regjeringen med en enorm redningspakker som Halvorsen betegnet som "gullkortet" altså statsgjelden som blir betalt av dine skattepenger, altså dine fremtidige avkom sine skattebetalinger.

Når bankene hadde fått unna sine råtne investeringer over på skattebetalerne fortsatte Norges Bank redningspakkene med en rekordlav rente. Hittil har rentekostnadene og avdragene alene på statsgjelden pådratt blitt betalt med renter: 154 milliarder kroner(63 milliarder i renter og 91 milliarder i avdrag) og se notat 1. Det er altså 154 milliarder kroner i skattepenger.

Denne redningen og kredittekspansjonen av sentralbanken har så klart bare gjort de norske bankene mer risikovillige. Det er i tillegg til den systematiske fordelen bankene har ved å kunne lage penger ut av intet og være garantert av sentralbanken som "långiver i siste instans" og av det Norske banksikringsfondet.

I sammenheng med redningen kjøpte("byttet") myndighetene de råtne boliglånene i form av en finansiell eiendel kalt OMF som er kort for Obligasjoner Med Fortrinn. Disse obligasjonene er de norske bankenes tilsvarende CDOer, som mange beskyldte for å spre og forverre effekten av finanskrisen. Disse OMFene som nylig hadde blitt lansert ble da tatt i bruk og oppfordret av myndighetene til å brukes for å utgi boligkreditt.

"Til grunn for etableringen av OMF i 2007 lå et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene." - Finansnæringens Fellesorganisasjonen

Her ser man totale innenlands gjeld og etter kilde.



Her ser man den totale innenlandsgjelden og det som har blitt finansiert via såkalte kredittforetak som hovedsaklig er fra OMF.

Disse OMFene har blitt omsatt på Oslo Børs til en verdi av 630 milliarder kroner totalt innen andre kvartal i 2011 ifølge Boom Bust blogg.
Dette er så hvordan mange banker finansierer sine boliglån, noe som gjør dem meget eksponert mot et boligprisfall. Jeg har tenkt å skrive mer om OMF i et annet fremtidig innlegg, foreløpig kan jeg anbefale følgende bloggposter og artikler (1, 2, 3).

Ifølge Boom Bust-bloggen har disse OMFene blitt solgt til investorer over hele verdenen:
"Mange av OMF'ene selges til investorer på jakt etter høy avkastning med "lav" risiko."

"J.P. Morgan har de siste årene visstnok vært en stor kjøper av OMF'er i Europa. Hva skjer hvis en av de største kjøperne av disse papirene forsvinner ?" - 22.mai

Hvis kreditorer blir bekymret eller hvis boligprisene begynner å falle kan dette gå meget hardt utover DnB Nor og de andre store bankene. Slik jeg ser på boligmarkedet er dette nærmest uunngåelig.

Slik giring eller forhold mellom innskudd og utlån hos de norske bankene var, er de blant de høyeste i hele verden.

(Se på de lengst til venstre, blant annet Dnb Nor og Nordea)

I tillegg sitter f.eks DnB Nor på over 9 000 millioner i boliglånsobligasjoner ifra Spanske banker, som en del av deres likviditet.



De spanske boliglånene er som alle vet fra før, av en meget dårlig sikkerhet. Sikkert derfor Johnsen er ute i media og forsøker å leke ansvarlig "pappa"(når han selv har skyld i alt dette):



Er du skattebetaler i Norge, bør du nok regne med å betale for alt dette også. I 2010 var de totale eiendelene til alle de private bankene; 3,639 trillioner kroner.
Kanskje det blir for mye for Johnsen, Olsen og Co dermed kan vi kanskje la den:


BURN!


Notat 1:
Renter på statsgjelden
17 millioner(2008) - inkluderte ikke 2008 + 21 210 millioner(2009) + 20 300 millioner(2010) + 21 540 millioner(2011) kroner = 63 050 millioner kroner
Avdrag på statsgjelden
44 951 millioner(2009) + 46 150 millioner(2011) kroner = 91 100 millioner kroner

Ikke senk renten, ikke lavere krone!

De konstante rentekuttene blir ofte begrunnet i finansmedia av interessegrupper(1,2,3) og av sentralbanken(1,2) som et nødvendig tiltak for norsk eksport. Denne typen keynesiansk merkantilisme er meget utbredt, faktisk er den påtenkt idag som den mest grunnleggende ekspertisen og visdom av politiske ledere. Det er det ikke.

Det går rett og slett ut på at hele landet skal få et kollektivt lønnsavslag(Takk til Kenworthy for det uttrykket), for å på kort sikt hjelpe enkelte bedrifter i eksportsektoren. Det er viktig å presisere, ENKELTE eksportbedrifter ettersom media vanligvis sier bare generelt eksportsektoren.

Hva en svakere valuta gjør og ikke gjør:
1. Reduserer kjøpekraften til hver enhet
2. Øker prisen på all import(råvarer, kapitalvarer, forbruksvarer), senker dermed levestandarden for alle som må kjøpe noe fra utlandet.
3. Iform av rentekutt, stimulerer det gjeldsvekst.
4. Omdistribuerer ressurser; til de med deres inntekt i utenlandsk valuta(store bedrifter og kapitaleiere) fra de med deres inntekt i lokal valuta(småsparere og forbrukere).
Et ekstremt eksempel er ethvert land som har hyperinflatert valutaen sin eller hatt nogenlunde inflasjon, så vil de med tilgang utenlandsk valuta vanligvis leve som konger i forhold til lokalbefolkningen.
5. Ødelegger sparinger.
6. Det lager IKKE et godt grunnlag for eksportsektoren.
7. Gjør norske forbrukere sin utenlandske gjeld, og rentekostnader dyrere på lang sikt. En sterkere krone ville gjort den utenlandske gjelden til Norge på 643 milliarder $ billigere å betjene.

Hvorfor det ikke hjelper eksportsektoren generelt
Eksportsektoren er ikke en og alene klump, men utgjort av forskjellige bedrifter som eksporterer forskjellige produkter og tjenester til forskjellige land. Disse bedriftenes inntekter skal hele tiden fluktere i forhold til deres profittmuligheter, og deres inntekt synke eller stige hvis de har brukt ressurser korrekt. Det er dog et problem med nasjonal papirvalutaer som flukterer konstant, siden de hemmer planlegging men gitt disse tilstandene er ikke en konstant senkning av sin egen papirvaluta en positiv ting.
Når det snakkes om at kronen er lav er det ofte i referanse til amerikansk dollar, uten å ta hensyn til at den synker imot alle andre sterke valutaer, råvarer og finans-eiendeler. Grunnen til at den synker er så klart at den amerikanske økonomien tilfører svært lite, samt at dollaren blir inflatert for å kjøpe statsgjeld. Det er da meget rimelig at kronen skal stige og at eksporten til USA skal senkes, og likedan for EU.

Valutakursens stigning signaliserer at oljen, aluminiumet, produktene og tjenestene som ble solgt var for billig priset gitt den valutakursen som var og at tilsvarende verdi ikke bli tilført ved å selge det til den prisen. Når den nye valutakursen blir gitt vil norske eksportører kunne se om deres pris er så for høy, i forhold til hva de kan ta og hvis det passer dem kutte prisen for å eksportere til de samme bedriftene eller finne handelspartnere i land med en sterkere valuta. Et tilfelle ville da vært at eksportører snudde seg imot å eksportere imot Asia og andre land som tilførte verdensøkonomien mer i form av produkter og tjenester. Dette er gjerne noe som skal skje over lang tid, og det har vært langtidstrenden etter som dollaren har synket i realverdi og den amerikanske økonomien tilført mindre og mindre til resten av verden.
Det er også viktig å presisere at eksportører kjøper også i varierende grad innskuddsfaktorer(råvarer, ferdige produkter) og kapitalvarer(utstyr) ifra utlandet og deres evne til å eksportere skulle blitt lettere med en sterk valuta men at de taper til fordel fordi bedriftene som bare kjøper faktorer i norske kroner og selger i utenlandsk valuta. Men på lang sikt så taper jo også disse bedriftene fordi i realverdi er deres inntekter også egentlig lavere og deres ansatte taper spesielt fordi det er det første som synker takket være denne politikken.

De konstante rentekuttene som begynte sterkt i 2003, ble begrunnet med å hjelpe eksportsektoren hele veien og slik også etter finanskrisen(2008 oppgang). Det at grafen går ned tyder på at kronen styrker seg og at grafen går opp at dollaren styrker seg. Hver gang kronen har begynt å stige har Norges Bank senket renten med begrunnelse i å stimulere eksport. Det er meget skadelig for økonomien som helhet og vil lage en sterk ubalanse opptil et punkt hvor de som har kjøpt norske eksportvarer har gjort det bare på grunn av den lave kronen og et plutselig tilbakeslag vil gjøre omstruktureringsprosessen enda raskere og enda vondere.

Som et referansepunkt kan jeg si at siden 2001 har dollaren tapt 80 % mot gull, og mengden dollar doblet ifra 5000 milliarder dollar til nesten 10 000(ifølge et snevert pengemengde mål). Hvis kronen skulle matchet noe i nærheten av det, som den ville ha gjort uten innblanding av Norges Bank, så ville dollaren vært langt ned nå i kroner(2-3 USD/NOK) og norske eksportører og forbrukere langt bedre. Nærmest hele verden driver allerede med denne politikken og slikt er ikke overraskende med dagens politiske system med sentralbanker, papirpenger og interessegrupper som dominerer utformingen av politikken.
En sterkere valuta er den sunne belønningen for en sterk økonomien, en stadig svekkelse av valutaen vil svekke økonomien på lang og kort sikt.

Hvis en lavere valuta kunne gitt en økonomi langvarig vekst eller solid eksportindustri ville Zimbabwe vært en av de største eksporterende land idag, istedenfor er de hovedsaklig eksportører av flyktninger; økonomiske såvel som politiske. En ødeleggelse av egen valuta for bedre eksport, er et konsept som går ut på gi bort ressurser billig og være stolt fordi man arbeidet for det i tillegg. Det er ingen bragd, det er galskap.

Spar dine 50-øringer!

I mine samtaler med venner og familie anbefaler jeg ofte at de konverterer en del av deres kontantbeholdninger eller sparinger til gull eller sølv. De fleste skjønner ikke, hvorfor gull eller sølv er sikre alternativer i en tid av inflasjon, de er så vant til nasjonale papirpenger som relativt sikre midler.

Men det er et alternativ som allerede er i sirkulasjon, lovlig betalingsmiddel og mest sannsynlig en høyere framtidig pris hvis man forventer inflasjon.

Norges Bank har annonsert for en god stund siden at 50-øringen skal trekkes tilbake. Den minste denominasjonen er også den mynten som har mest verdi i sitt metallinnhold i forhold til verdien skrevet på den. Ettersom inflasjon sakte senker verdien på NOK-en, så har verdien av kopper innholdet sakte tatt igjen den pålydende verdien. Det som ofte kalles "Greshams lov" vil da slå inn, og ettersom (smarte)folk gjenkjenner at 50-øringen etterhvert vil bli verdt mer vil folk heller holde 50-øringen og betale med andre mynter.

Kopper priser
Idag: 0,04842 kr per gram
Februar 2007: 0,03954 kr per gram

Nikkel priser

Idag: 0,119 kr per gram

Februar 2007: 0,3 kr per gram 

50-øre
Vekt: 3,6 gram
Koppervekt: 3,49 gram
Nikkelvekt: 0,11 gram
Verdi 14.februar : 0,169 kroner for kopper    Totalt: 0,182
Verdi februar 2007: 0,138 kroner for kopper Totalt: 0,171




1 krone
Vekt : 4,35 gram
Koppervekt : 3,2625 gram
Nikkelvekst : 1,0875 gram
Verdi 14.februar: 0,2874 kroner
Verdi februar 2007: 0,45525 kroner






5 krone
Vekt: 7,85 gram
Koppervekt : 5,8875 gram
Nikkelvekt : 1,9625 gram
Verdi 14.februar : 0,52 kroner
Verdi februar 2007: 0,81875 kroner

10 krone
Vekt: 6,8 gram
Koppervekt : 5,5 gram
Nikkelvekt : 1,292 gram
Verdi 14.februar : 0,42 kroner
Verdi februar 2007: 0,605 kroner

20 krone
Vekt: 9,9 gram
Koppervekt : 8,019 gram
Nikkelvekt : 0,891 gram
Verdi 14.februar : 0,493389  kroner
Verdi februar 2007: 0,5843 kroner

Selvom Norges Bank vil fjerne 50-øringen som tvungen betalingsmiddel, er den fortsatt pliktig til å motta den  10 år etter den tas av markedet. Du kan da holde 50-øringer, hvis du forventer inflasjon for sitt metallinnholdet og hvis du forventer deflasjon så kan de fortsatt byttes inn i gyldige kontanter.

Hvis kronen mister akkurat nok verdi til at 50-øringen ikke er verdt 50-øre i metallet, vil man fortsatt ha 50-øre men hva 50-øre er da verdt litt mindre. Men for gull og sølv skeptikere så er 50-øringen noe og beholde, ettersom den vil være indirekte lovlig sett penger en god stund til.

I USA har allerede kopper og nikkel myntene i de minste denominasjoner blitt ulovlig å eksportere og smelte ned. Samtidig skal serien avsluttes(evt. metallinnholdet endres) fordi produksjonskostnadene er høyere enn den påsatte verdien (5/100 $ og 1/10 $), den inflasjonen kan ikke gjemmes med noen KPI-justeringer og såkalt "hedonics".