Viser innlegg med etiketten Redningspakker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Redningspakker. Vis alle innlegg

fredag, mai 25, 2012

DnB Nor og andre nedgradert!


I dag ble DnB Nor, Nordea og Handelsbanken nedgradert. De ble nedgradert fordi de er for avhengig av å få finansiering ifra pengemarkedet ifølge kredittvurderingsbyrået, og i tilfellet av en finanskrise ville disse pengemarkedene stoppet raskt opp sitt utlån(renter ville økt raskt) og dens som er veldig avhengige av de ville opplevd meget dyre finansieringskostnader.

Her er Moodys grunner:
"The downgrades reflect (i) DNB's reliance on market funding, at around 40% of total funding (ii) exposures to volatile asset classes, such as commercial real estate (CRE) and shipping; and (iii) the likelihood that DNB's relatively diversified earnings will come under pressure from higher liquidity requirements and weaker revenue raising opportunities." - Moody`s

Her er grunnene til at nedgraderingen ikke var så sterk:
"profitability....partly reflecting its more stable domestic economic environment, its increased capital and liquidity buffers, as well as our assessment of a very high probability of systemic support."

Den stabile innenlands økonomien er jeg meget skeptisk til, ettersom jeg tror Norge har en meget stor boligboble. Men dette er relativt mye bedre enn mange land (pga. overskuddet og oljefondet).

Det mest interessant er vel Moodys sin forventning om "systemic support" som er et fancy ord for redningspakker og privilegier.

Nå, jeg synes ikke Moodys mening er så viktig, men det er relevant for mange markedsaktører og generelt interessant at slike "treige" institusjoner begynner å gjenkjenne risikoen i det norske banksystemet.

Kort tilbakeblikk
I oktober 2008 kom Norges Bank og regjeringen med en enorm redningspakker som Halvorsen betegnet som "gullkortet" altså statsgjelden som blir betalt av dine skattepenger, altså dine fremtidige avkom sine skattebetalinger.

Når bankene hadde fått unna sine råtne investeringer over på skattebetalerne fortsatte Norges Bank redningspakkene med en rekordlav rente. Hittil har rentekostnadene og avdragene alene på statsgjelden pådratt blitt betalt med renter: 154 milliarder kroner(63 milliarder i renter og 91 milliarder i avdrag) og se notat 1. Det er altså 154 milliarder kroner i skattepenger.

Denne redningen og kredittekspansjonen av sentralbanken har så klart bare gjort de norske bankene mer risikovillige. Det er i tillegg til den systematiske fordelen bankene har ved å kunne lage penger ut av intet og være garantert av sentralbanken som "långiver i siste instans" og av det Norske banksikringsfondet.

I sammenheng med redningen kjøpte("byttet") myndighetene de råtne boliglånene i form av en finansiell eiendel kalt OMF som er kort for Obligasjoner Med Fortrinn. Disse obligasjonene er de norske bankenes tilsvarende CDOer, som mange beskyldte for å spre og forverre effekten av finanskrisen. Disse OMFene som nylig hadde blitt lansert ble da tatt i bruk og oppfordret av myndighetene til å brukes for å utgi boligkreditt.

"Til grunn for etableringen av OMF i 2007 lå et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene." - Finansnæringens Fellesorganisasjonen

Her ser man totale innenlands gjeld og etter kilde.



Her ser man den totale innenlandsgjelden og det som har blitt finansiert via såkalte kredittforetak som hovedsaklig er fra OMF.

Disse OMFene har blitt omsatt på Oslo Børs til en verdi av 630 milliarder kroner totalt innen andre kvartal i 2011 ifølge Boom Bust blogg.
Dette er så hvordan mange banker finansierer sine boliglån, noe som gjør dem meget eksponert mot et boligprisfall. Jeg har tenkt å skrive mer om OMF i et annet fremtidig innlegg, foreløpig kan jeg anbefale følgende bloggposter og artikler (1, 2, 3).

Ifølge Boom Bust-bloggen har disse OMFene blitt solgt til investorer over hele verdenen:
"Mange av OMF'ene selges til investorer på jakt etter høy avkastning med "lav" risiko."

"
J.P. Morgan har de siste årene visstnok vært en stor kjøper av OMF'er i Europa. Hva skjer hvis en av de største kjøperne av disse papirene forsvinner ?" - 22.mai

Hvis kreditorer blir bekymret eller hvis boligprisene begynner å falle kan dette gå meget hardt utover DnB Nor og de andre store bankene. Slik jeg ser på boligmarkedet er dette nærmest uunngåelig.

Slik giring eller forhold mellom innskudd og utlån hos de norske bankene var, er de blant de høyeste i hele verden.


(Se på de lengst til venstre, blant annet Dnb Nor og Nordea)

I tillegg sitter f.eks DnB Nor på over 9 000 millioner i boliglånsobligasjoner ifra Spanske banker, som en del av deres likviditet.



De spanske boliglånene er som alle vet fra før, av en meget dårlig sikkerhet. Sikkert derfor Johnsen er ute i media og forsøker å leke ansvarlig "pappa"(når han selv har skyld i alt dette):



Er du skattebetaler i Norge, bør du nok regne med å betale for alt dette også. I 2010 var de totale eiendelene til alle de private bankene; 3,639 trillioner kroner.
Kanskje det blir for mye for Johnsen, Olsen og Co dermed kan vi kanskje la den:


BURN!


Notat 1:
Renter på statsgjelden
17 millioner(2008) - inkluderte ikke 2008 + 21 210 millioner(2009) + 20 300 millioner(2010) + 21 540 millioner(2011) kroner = 63 050 millioner kroner
Avdrag på statsgjelden
44 951 millioner(2009) + 46 150 millioner(2011) kroner = 91 100 millioner kroner

mandag, februar 27, 2012

Are bailouts an act of solidarity ?

av Protesilaos Stavrou
Protesilaos Stavrou er en gresk økonom og politisk vitenskap student som blogger om den europeiske union og du kan lese hans artikler på hjemmesiden lenket til i navnet.

The word "solidarity" has been widely used all these crisis years, ever since oodles of taxpayer money were put to bail out unsustainable entities, like over-leveraged banks and reckless sovereigns. The rise to prominence of this particular word is not at all coincidental since politicians always use euphemisms to present in a positive way, actions or policies that are otherwise hard to accept and digest. 

As such "solidarity" serves pretty well the needs of all political sides involved. The EU likes it because it reasserts the important role it has to play, in "fighting the speculators of the markets"; the conservatives love it because they can put sugar to their otherwise poisonous remedy; the socialists adore it as they reconfirm their belief in the existence of an interventionist state/superstate to help the needy and alleviate inequalities. In short every political party confirms its own biases and dogmas, by using the word "solidarity" to refer to the series of bailouts that have been issued in the eurozone these last few years. 

Regardless of what politicians might be saying, the persistent question the citizens have is: are bailouts acts of solidarity? The answer is a straightforward "No" for two main reasons:
  1. Bailouts are issued to contain contagion. They are administered on the basis of preventing a complete meltdown of the system, by halting the crisis either within a section/sector of the economy or within a given geographic area (locally/nationally). Hence we often hear about the need to build a "firewall" around states like Italy and Spain who could potentially become insolvent should their position deteriorate further. At any rate the rationale of a bailout is to stop the crisis from spreading in other sectors of the economy or over other countries - whether that is sound politically and theoretically and whether it does indeed bring the desired results, is another issue.
  2. Bailouts are issued to avoid sovereign defaults. When a state defaults (when it goes bankrupt) it seizes paying back its creditors and instead engages in negotiations with them in order to restructure and reschedule any debt payments - either the creditors like it or not. Though there is a significant cost on society when such a process materializes, the ultimate cost falls on the creditors of the state (usually banks). Preventing a sovereign from defaulting ultimately implies an indirect support to its creditors, not to the people of the state, since they will be called to pay both the original debt and the amount of the bailout (the new debt).

The above two lead to the conclusion that bailouts are a means of conserving the established system - they are not charity, nor is there any altruistic morality behind them. And by "system" we of course refer to the powers that be and the institutional/political entities that support them either directly or indirectly. We mean the collusion between our big states and big corporate interests. We refer to the cozy relationship between politicians and financiers and so on. Therefore the word "solidarity", as it is used by the European elite can only mean "support to our own vital interests".

I understand that politicians need to keep a balance in their approach to everything and so they need to use positive language. That's absolutely fine with me. After all my point here was not to ask from politicians to change their discourse, but to state my objection to hypocrisy and naivety wherever those may exist in the actions that have led to all these ineffective bailouts. 

What the free-thinking citizen realizes by working out the mechanics of these issues, is that first things are not as depicted; second, altruism or other idealist virtues are not the driving forces of any policy. Solidarity to the needy is good and welcome. But we have not seen any of this and there is no sign that things will change in the years ahead. Saving those who brought us into this crisis is never going to be a genuine act of solidarity no matter how they are willing to present it.